Repressing or regulating? How African states control online activities

Abstract

Sosiale medier og internett har blitt sett på som gode verktøy for demokratisk deltakelse, som gjør det lettere for innbyggerne å delta i politikken og for kandidatene å nå ut til velgerne. Internett og sosiale medier byr imidlertid også på utfordringer. Det er for eksempel vanskelig å skattlegge nettselskapenes aktiviteter. Sosiale medier har også blitt brukt til å spre hatefulle ytringer og falske nyheter. Parallelt med dette har en stor mengde forskningslitteratur identifisert og klassifisert de ulike kontrollmekanismene stater kan ta i bruk for å begrense aktiviteter på nettet. Denne avhandlingen utforsker afrikanske staters bruk av kontrollmekanismer på nettet ved å fokusere på a) hvilke implikasjoner disse kontrollmekanismene har for borgernes utøvelse av friheter på nettet, og b) under hvilke betingelser kontrollmekanismer på nettet, brukt til å svare på globale utfordringer, utgjør en form for regulering eller en form for undertrykkelse. Avhandlingen bidrar til litteraturen om kontrollmekanismer på nettet ved å kombinere innsikter om politisk bruk av sosiale medier og internett, og om de negative sidene ved sosiale medier for demokratiet. Avhandlingen består av fire uavhengige forskningsartikler. Den benytter seg av en flermetodisk tilnærming. Til sammen gir de fire artiklene et unikt bidrag til feltet, og de understreker at afrikanske stater tar i bruk en rekke ulike kontrollmekanismer for å både undertrykke og regulere innbyggernes aktiviteter på nettet. Det er viktig å ta hensyn til de reguleringsmessige utfordringene afrikanske stater står overfor, samt de politiske systemene i de afrikanske landene. De to første artiklene utforsker hvilke implikasjoner kontrollmekanismer har for utøvelsen av friheter på nettet. Artikkel 1 ("Online censorship and young people's use of social media to get news") viser at høyere nivåer av nedstengning av sosiale medier er tilknyttet større bruk av sosiale medier for å få nyheter. Overraskende nok er sammenhengen sterkere for eldre borgere. Artikkel 2 ("Social media and parliamentary candidates in Uganda", skrevet sammen med Gerald Kagambirwe Karyeija) undersøker hvordan kandidater til parlamentsvalget i Uganda i januar 2021 brukte sosiale medier i valgkampen. Basert på intervjuer og data fra sosiale medier viser artikkelen at sosiale medier ga både opposisjon- og regimevennlige kandidater en rekke muligheter, men at regimets kontrollmekanismer favoriserte regimevennlige kandidater. Artikkelen utvikler induktivt en teori om mulighetsstrukturer for bruk av sosiale medier i valgkampen for opposisjonelle og regimevennlige kandidater. De to siste artiklene tar for seg tilfeller der stater begrunner bruken av kontrollmekanismer på nettet med utfordringer som både mer demokratiske og mer autoritære regimer står overfor. Artikkel 3 ("Revenue mobilisation or repression? Taxing online activities in Africa") skisserer en teori om driverne bak ulike skatter på nettaktiviteter som tas i bruk i noen stater, basert på sammenligninger av Uganda, Benin, Nigeria, og Rwanda. Den viser hvordan både økonomiske og politiske interesser kan forklare at noen stater innfører skatter som pålegges brukere av sosiale medier, mens andre innfører skatter som pålegges plattformselskaper. Mens mer autoritære stater kan være tilbøyelige til å innføre repressive skatter, er det lite sannsynlig at de autoritære statene som har sterke insentiver til å legge til rette for at innbyggerne tar i bruk sosiale medier, vil skattlegge nettaktiviteter. Artikkel 4 ("How African countries respond to fake news and hate speech", skrevet sammen med Lisa Garbe og Lisa-Marie Selvik) kartlegger strategier for innholdsregulering som diskuteres i nyhetssaker fra afrikanske land. Studien viser at tekniske strategier (som blokkering av internett eller filtrering av innhold) er mer fremtredende i stater med lavere grad av ytringsfrihet enn i stater med høyere grad av ytringsfrihet. I stater der den utøvende makten i mindre grad er begrenset av den lovgivende makten, er juridiske virkemidler for å regulere hatefulle ytringer og falske nyheter mer fremtredende.

Social media and the internet have been considered as great tools for democratic participation, making it easier for citizens to participate in politics and for candidates to reach electors. However, the internet and social media also present challenges. For example, the activities of online companies are difficult to tax, and social media have also been used to spread hate speech and fake news. In parallel, a large body of literature has identified and classified the variety of online control mechanisms states can and do deploy to limit online activities. The present dissertation explores African states’ use of online control mechanisms by focusing on a) the implications of these online control mechanisms for their citizens’ exercise of online freedoms, and b) the conditions under which online control mechanisms deployed in response to global challenges constitute a form of regulation or a form of repression. It contributes to the literature on online control mechanisms by bringing in insights from the literatures on the political use of social media and the internet and on the negative aspects of social media for democracy. It is composed of four independent research articles. Methodologically, the dissertation uses a mixed methods approach. Together, the four articles offer a unique contribution to the field, emphasising that African states deploy a variety of online control mechanisms to both repress and regulate their citizens’ online activities. Crucially, they consider the regulatory challenges faced by African states, as well as the political systems in place in African countries. The two first articles explore the implications of online control mechanisms of the exercise of online freedoms. Article 1 (‘Online censorship and young people’s use of social media to get news’) shows that higher levels of social media shutdowns are associated with a higher use of social media to get the news. Surprisingly, the relationship is stronger for older citizens. Article 2 (‘Social media and parliamentary candidates in Uganda’, co-authored with Gerald Kagambirwe Karyeija) explores how candidates to the January 2021 parliamentary elections in Uganda used social media to campaign. Based on interviews and social media data, it shows that social media offered a range of opportunities to opposition and pro-regime candidates, but that the control mechanisms deployed by the regime unsurprisingly benefited pro-regime candidates. Theoretically, it inductively develops the opportunity structure of using social media in the campaign for opposition and pro-regime candidates. The last two articles explore cases when states justify the use of online control mechanisms based on challenges that more democratic as well as more authoritarian regimes face. Article 3 (‘Revenue mobilisation or repression? Taxing online activities in Africa’) sketches a theory of the drivers of the (non) adoption of different taxes on online activities based on the comparisons of Uganda and Benin, and Nigeria and Rwanda. It shows how both economic and political interests might explain that some states adopt taxes that are levied on social media users, while others adopt taxes levied on platform companies. While more authoritarian states might be inclined to adopt repressive taxes, those authoritarian states that have strong incentives to facilitate social media adoption among their citizenry are unlikely to tax online activities. Article 4 (‘How African countries respond to fake news and hate speech’, co-authored with Lisa Garbe and Lisa-Marie Selvik) identifies which content regulation strategies are discussed in news items covering African countries. It finds that states with lower levels of freedom of expression see a higher salience of technical strategies (such as blocking the internet or filtering content) than states with higher levels of freedom of expression. In states where there are fewer legislative constraints on the executive, legal instruments to regulate hate speech and fake news are more salient.