Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSyvertsen, Andre
dc.date.accessioned2023-12-01T08:19:34Z
dc.date.available2023-12-01T08:19:34Z
dc.date.issued2023-12-11
dc.date.submitted2023-11-28T08:52:19.950Z
dc.identifiercontainer/81/4e/61/f6/814e61f6-ec5c-472b-b1e3-1f4536cb13b8
dc.identifier.isbn9788230856673
dc.identifier.isbn9788230840078
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3105535
dc.description.abstractAlder, kjønn, og sivilstatus er robuste prediktorer for problematisk pengespilling. Menn og yngre rapporterer generelt mer problematisk pengespilling, mens kvinner virker å utvikle problematisk pengespilling raskere (såkalt teleskop-effekt). Videre er skilte og ugifte overrepresentert blant de med problematisk pengespilling. Det er allikevel flere kunnskapshull i vår forståelse av disse sosiodemografiske variablene og deres betydning for problematisk pengespilling. For alder og kjønn så er det behov for studier som kombinerer større aldersspenn og lengre oppfølgningsperioder for å klargjøre trender i problematisk pengespilling for ulike alders- og kjønnsgrupper over tid. For kjønn så gjenstår det å replisere teleskop-effekten med prospektive data fra ikke-kliniske utvalg. For sivilstatus så er det behov for studier som undersøker retningen på forholdet mellom sivilstatus og problematisk pengespilling. Denne avhandlingen presenterer tre studier som har målsetting å imøtekomme tidligere begrensninger ved å benytte registerdata. Sporingsdata på pengespilling muliggjør automatisk og ikke-invaderende innsamling av objektiv spillatferd som gir opphav til store og detaljerte longitudinelle utvalg. Helseregisterdata gir tilgang til store utvalg av individer med diagnoser for psykiske lidelser slik som pengespillidelse (“gambling disorder”, GD), som er nasjonalt representative for den behandlingssøkende populasjonen og der dataen kan kobles med andre registre som har liknende høy kvalitet på helse og sosial informasjon. Den første studien i denne avhandlingen brukte sporingsdata for å undersøke hvordan årlige trender i teoretisk tap (et mål på tilbøyelighet til å ta risiko i pengespilling) varierte etter alders- og kjønnsgrupper for en populasjon av spillautomatspillere (“electronic gaming machines”, EGM) over seks år. Den andre studien brukte samme data for å undersøke en variant av teleskop-effekten: Kvinner ble antatt å være eldre enn menn når de begynte EGM-spilling og tiden det gikk fra de begynte EGM-spilling til de møtte sin første tapsgrense ble antatt å være kortere sammenlignet med menn. Den tredje studien brukte helse- og sosialregistre over en 11-års periode for å undersøke hvorvidt å skille seg var assosiert økt odds for fremtidig GD og hvorvidt å gifte seg var assosiert redusert odds for fremtidig GD. Resultater fra den første studien viste at høyere teoretisk tap på flere deler av fordelingen (25., 50. [medianen], og 90. persentil) var assosiert med høyere alder og å være kvinne. Aldersrelaterte forskjeller i teoretisk tap var også sterkere hos menn sammenlignet med kvinner. Til slutt, årlig teoretisk tap falt blant de mest intense pengespillerne (90. persentil) på tvers av de undersøkte årene for alle alders- og kjønnsgrupper utenom menn i alderen 18-29 år. Resultater fra den andre studien ga støtte for en teleskop-effekt ettersom kvinner var i gjennomsnitt 6 år yngre enn menn da de begynte sin EGM-spilling og kvinner møtte sin første månedlige tapsgrense i median 9 måneder før menn (av totalt 70 måneder i studien). Resultater fra den tredje studien viste at å skille seg var assosiert økt odds for fremtidig GD sammenlignet med kontroller som har psykisk eller somatisk sykdom (2,45 odds ratio) og kontroller fra generelle befolkningen (2,41 odds ratio). Resultatene viste også at å gifte seg var assosiert redusert odds for fremtidig GD sammenlignet med kontroller som har psykisk eller somatisk sykdom (0,62 odds ratio) og kontroller fra generelle befolkningen (0,57 odds ratio). Endringer i pengespillmarkedet og etablerte teorier for problematisk pengespilling kan være med å forklare de aktuelle funnene på landbasert EGM-spilling. EGM-spilling virker å være synkende generelt, men kvinner og eldre voksne viser en sterkere preferanse for EGM-spilling sammenlignet med menn og yngre voksne. Dette kan styrke forsterkning fra EGM og medføre opprettholdelse av kognitive skjevheter som fremmer problematisk pengespilling. Angående sivilstatus og risiko for GD: Skilte personer kan muligens utvikle GD ved at pengespillingen blir en mestringsstrategi i møte med slik belastende livshendelse. Gifte personer vil muligens dra fordel av sosial kontroll og støtte fra deres ektefeller som beskytter mot overinvolvering i pengespill. Fordeler og ulemper ved bruk av registerdata for å oppnå målsettingene i studiene blir diskutert samt implikasjoner for intervensjoner og fremtidig forskning.en_US
dc.description.abstractAge, gender, and marital status are robust predictors of disordered gambling. Men and younger individuals generally report more disordered gambling, while women appear to develop disordered gambling faster (the ‘telescoping effect’). Further, divorce and unmarried status appears overrepresented among those with disordered gambling. However, there are still gaps in our understanding of these sociodemographic variables in relation to disordered gambling. For age and gender, studies are needed combining wide age ranges and longer time periods to elucidate trends in disordered gambling for different age and gender groups over time. For gender, the ‘telescoping effect’ remains to be replicated with prospective data from non-clinical samples. For marital status, studies are needed to investigate the directionality between marital status and disordered gambling. The current thesis presents three studies that aimed to alleviate previous limitations by leveraging registry data. Behavioral tracking data allows for automatic and non-intrusive recording of objective gambling behavior, giving rise to large longitudinal datasets that are rich in detail. Health registry data allows for access to large samples of individuals with psychiatric diagnoses such as gambling disorder (GD), that are nationally representative of the treatment-seeking population, and whose data can be linked with other registries containing similar high-quality recordings of health and social information. The first study of this thesis used behavioral tracking data to investigate how annual trends in theoretical loss (a measure of risk propensity in gambling) varied according to age and gender groups for a population of electronic gaming machine (EGM) players over six years. The second study used the same data to the examine a variant of the ‘telescoping effect’: Women were hypothesized to be older than men when initiating EGM gambling, and their time between first playing EGM to reaching first loss limit would be shorter compared to men. The third study made use of health and social welfare registries across an 11-year period to examine if getting divorced was associated with increased odds for future GD, and if getting married was associated with reduced odds for future GD. Results from the first study showed that higher theoretical loss at various parts of the distribution (25th, 50th [median], and 90th percentile) was associated with older age and being a woman. Age-related differences in theoretical loss were also stronger among men compared to women. Finally, yearly theoretical loss decreased among the most intense gamblers (90th percentile) across the examined years for all age- and gender groups except men aged 18-29 years. Results from the second study indicated a ‘telescoping effect’ as women were on average 6 years older than men when first gambling on EGMs, and women reached their first monthly loss limit on average 9 months before men (out of 70 total study months). Results from the third study showed that getting divorced was associated with increased risk for future GD compared to illness controls (2.45 odds ratio) and general population controls (2.41 odds ratio). Results also showed that getting married was associated with reduced odds for future GD compared to illness controls (0.62 odds ratio) and general population controls (0.57 odds ratio). The changing gambling landscape and established theories of disordered gambling might explain the present findings on land-based EGM gambling. EGM gambling appears to be decreasing, although women and older adults show stronger preference for EGM gambling compared to men and younger adults. This could increase exposure to reinforcement factors and maintain cognitive biases that facilitate disordered gambling. Regarding marital status and risk for GD: Divorced individuals might develop GD as gambling becomes a coping strategy following such a stress-full life event. Married individuals might benefit from social control and support from spouses that buffer against overinvolvement in gambling. The benefits and limitations of using registry data for achieving the study aims are discussed, as are implications for intervention and future research.en_US
dc.language.isoengen_US
dc.publisherThe University of Bergenen_US
dc.relation.haspartPaper 1. Syvertsen, A., Leino, T., Pallesen, S., Smith, O. R. F., Mentzoni, R. A., Griffiths, M. D., & Erevik, E. K. (2023). Age and gender differences in gambling intensity in a Norwegian population of electronic gaming machine players. International Gambling Studies. The article is available at: <a href="https://hdl.handle.net/11250/3070362" target="blank">https://hdl.handle.net/11250/3070362</a>en_US
dc.relation.haspartPaper 2. Syvertsen, A., Leino, T., Pallesen, S., Smith, O. R. F., Mentzoni, R. A., & Erevik, E. K. (2022). Telescoping and gender differences in high-risk gambling: Loss limit behavior in a population of electronic gaming machine players. Psychology of Addictive Behaviors. The accepted manuscript is available at: <a href="https://hdl.handle.net/11250/3049302" target="blank">https://hdl.handle.net/11250/3049302</a>en_US
dc.relation.haspartPaper 3. Syvertsen, A., Leino, T., Pallesen, S., Smith, O. R. F., Sivertsen, B., Griffiths, M. D., & Mentzoni, R. A. (2023). Marital status and gambling disorder: A longitudinal study based on national registry data. BMC Psychiatry, 23(1), 199. The article is available at: <a href="https://hdl.handle.net/11250/3064436" target="blank">https://hdl.handle.net/11250/3064436</a>en_US
dc.rightsIn copyright
dc.rights.urihttp://rightsstatements.org/page/InC/1.0/
dc.titleSociodemographic Risk Factors for Risky and Disordered Gambling – Investigations through Registry Dataen_US
dc.typeDoctoral thesisen_US
dc.date.updated2023-11-28T08:52:19.950Z
dc.rights.holderCopyright the Author. All rights reserveden_US
dc.contributor.orcid0000-0002-3881-3758
dc.description.degreeDoktorgradsavhandling
fs.unitcode17-35-0


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel