“Finding stability”. Experienced and measured function in patients undergoing surgery for patellar instability
Doctoral thesis
Åpne
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3106780Utgivelsesdato
2023-12-15Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Bakgrunn: Vurdering av knefunksjon er helt sentralt for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med ulike kneledds lidelser. Derfor er det behov for gyldige og pålitelige måleverktøy, inkludert pasientrapporterte utfallsmål og funksjonelle tester, for å kunne evaluere behandling og videre veilede pasienter og klinikere i beslutningstagning rundt retur til idrett. I dag mangler det etablerte retningslinjer for hvordan man best vurderer knefunksjon hos pasienter med patellainstabilitet. Derfor er det viktig å utforske hvordan pasientene selv opplever å leve med et ustabilt kneskjell og hvilke funksjonsproblemer de faktisk har.
Formål: Å skaffe ny kunnskap om funksjonelle tester som brukes i avgjørelser om pasientene er klar for å returnere til idrett, i tillegg til å oversette og videre undersøke måleegenskapene til Norsk versjon av spørreskjemaet Banff Patellofemoral Instabilitets Instrument 2.0 (BPII 2.0). Videre har vi ønsket å utforske hvordan pasientene selv opplevde å leve med patellainstabilitet både før og etter kirurgi.
Metoder: BPII 2.0 ble oversatt til Norsk (BPII 2.0-NO) før måleegenskapene ble undersøkt. Pasienter operert med patella stabiliserende kirurgi fylte ut BPII 2.0-NO, relaterte spørreskjema og gjennomførte funksjonelle tester før inngrepet og/eller seks måneder post operativt. Førsteinntrykk og innholds validitet, intern konsistens, test-retest reliabilitet, målefeil og konstrukt validitet ble undersøkt i studie I.
For å undersøke gjennomførbarhet og egnethet av et sett med funksjonelle tester, fylte 78 pasienter fra en overlappende kohort (studie I og II) ut spørreskjema (BPII 2.0, NPI og et prosjektspesifikt aktivitetsskår) før de gjennomførte funksjonelle tester (YBT-LQ, hinketester og isokinetisk styrketest). Pasientene ble klarert for å returner til idrett hvis de passerte følgende kriterier: ≤4 cm sideforskjell i anterior retning og LSI ≥95% i sum skår på YBT-LQ, gjennomsnittlig LSI ≥85% på alle hinketestene og LSI ≥90% i isokinetisk muskelstyrke.
For å utforske pasientenes opplevelser med å leve med patellar instabilitet deltok 15 pasienter i en kvalitativ studie. Intervjuene foregikk seks til 12 måneder etter kirurgi og data ble analysert med systematisk tekst kondensering.
Resultater: Studie I: BPII 2.0 gav et tilfredsstillende første-inntrykk, hadde god innholds validitet og ingen gulv- eller takeffekt ble funnet. Videre hadde skjemaet svært høy intern konsistens (α 0.95) og test-retest reliabilitet ICC2.1 0.87 (95% KI 0.77-0.93). Målefeilen var lav (SEM 7.1) med en SDCind på 19.7 poeng og SDCgruppe på 2.8. Åtte av ni hypoteser som utgjorde grunnlaget for å bedømme konstrukt validitet ble bekreftet.
Studie II: Sekstito pasienter (82%) gjennomførte alle de funksjonelle testene, mens bare elleve (14%) pasienter ble klarert for retur til idrett. Pasienter med bilaterale problemer hadde høyere LSI-skår sammenlignet med de med unilaterale plager, i tillegg presterte de dårligere på det kontralaterale benet. Omfanget av kirurgi (kun MPFL-R versus kombinert kirurgi) predikerte ikke selvrapportert- eller målt funksjon seks måneder etter kirurgi. Videre var det kun normalisert distanse i anterior retning i det involverte (68.5 ± 5,5 vs. 64.2 ± 7.5; P = 0,04) og det kontralaterale beinet (71.5 ± 4.0 vs. 68,0 ± 7.0; P = 0.01) som var påvirket av omfanget av kirurgi.
Studie III: Deltakerne ga grundige og detaljerte beskrivelser av sine erfaringer med å leve med patellainstabilitet. Et sentralt funn var den omfattende innvirkningen instabiliteten hadde på deltakernes liv. De beskrev både mental og fysisk påvirkning. Historiene deres viste en konstant frykt for at patella skulle luksere. For flertallet var denne frykten til stede i årevis før operasjon, og noe av denne frykten opphørte ikke etter operasjon. De fire hovedtemaene fra analysene var: frykt for patella dislokasjoner påvirker daglige aktiviteter, 2) tilpasning til unngåelsesatferd, 3) å være annerledes, misforstått og stigmatisert påvirker selvfølelsen og 4) føler seg sterkere, men stoler likevel ikke helt på kneet etter operasjonen.
Konklusjoner: BPII 2.0-NO viste gode måleegenskaper. Kombinasjonen av funksjonstester i studie II var gjennomførbar seks måneder etter patella stabiliserende kirurgi, men veldig få klarte testene noe som tyder på at seks måneder er for tidlig for retur til idrett testing. Foreslåtte kriterier og bruk av LSI ser ut til å være uegnet for pasientgruppen. Patellainstabilitet hadde en omfattende innvirkning på deltakernes hverdagsliv, inkludert evnen til å delta i sosiale- og fysiske aktiviteter både før og etter operasjon.
Implikasjoner: Det trengs videre undersøkelser av hvilke tester og kriterier klinikere skal bruke for å vurdere om pasientene har tilfredsstillende knefunksjon for å returnere til idrett. Retur til idrett testing seks måneder etter operasjonen er for tidlig for de fleste pasienter. I tillegg bør behandlingen av disse pasientene inneholde økt oppmerksomhet mot uønskede psykologiske effekter som unngåelsesadferd. Background: Assessment of knee function after patellar stabilizing surgery is a central part of rehabilitation. Therefore, there is a need for valid and reliable tools, including both patient reported outcome measures (PROMs) and functional tests to evaluate treatment and to guide clinicians in for example return to sport decisions. Since conventional return to sport (RTS) assessment currently is lacking for patients with PI, it is important to explore how the patients experience living with this disorder and what functional problems they encounter.
Purpose: To gain new knowledge about functional tests used to assess readiness for RTS and activities after surgery for PI. To examine the psychometric properties of the Norwegian version of the Banff Patellofemoral Instability Instrument 2.0 (BPII 2.0) and to deepen insights on how the patients themselves experience to live with PI before and after surgery.
Methods: The BPII 2.0 was translated into Norwegian (BPII 2.0-NO) before the measurement properties were examined. Patients surgically treated for recurrent PI completed BPII 2.0-NO, related questionnaires and functional tests before and/or six months postoperatively. A sub-group of 50 patients completed the BPII 2.0-NO twice with a two-week interval. We evaluated content validity, internal consistency, test–retest reliability, measurement error and construct validity.
To examine feasibility and appropriateness of the functional assessment, 78 patients from an overlapping cohort (Study I and II) completed PROMs (the BPII 2.0, the NPI and the project-specific activity questionnaire) before they underwent functional testing (Y-balance test-lower quarter (YBT-LQ), single-legged hop tests and isokinetic strength tests). RTS clearance criteria were defined as: ≤4 cm YBT-LQ test anterior reach difference between legs, leg symmetry index (LSI) ≥95% in the YBT-LQ composite score, mean sum score LSI ≥85% of all single-leg hop tests and LSI ≥90% in isokinetic quadriceps strength.
To explore the experience of living with PI, 15 patients from the same cohort participated in a qualitative study, using semi-structured interviews six to 12 months after surgery. The data were analysed by systematic text condensation.
Results: Study I: BPII 2.0-NO demonstrated good face and content validity. No floor or ceiling effects were found, and internal consistency was excellent (α 0.95). Test-retest reliability was high ICC2.1 0.87 (95% CI 0.77-0.93) and measurement error low (SEM 7.1) with an SDCind of 19.7 points and SDCgroup of 2.8. Eight of nine hypothesis about construct validity were confirmed.
Study II: Sixty-four patients (82%) were able to complete all functional tests, while only eleven (14%) patients were deemed ready for RTS, passing all return-to-sport clearance criteria. Patients with bilateral problems had higher LSI scores compared to individuals with unilateral instability and demonstrated worse performance in the contralateral leg. The extent of surgery (MPFL-R only versus combined surgery) did not predict self-reported function or functional performance at the follow-up. Further, only normalized anterior reach distance in involved (68.5 ± 5.5 vs 64.2 ± 7.5; P=.04) and contralateral leg (71.5 ± 4.0 vs 68.0 ± 7.0; P=.01) were affected by the extent of surgery, with a minor correlation (-.234, P=.04 and -.208, P=.06).
Study III: Participants offered rich and detailed descriptions of the impact and lived experience of PI. A key finding was that PI had a large impact on participants’ lives. It was described to affect their mental as well as physical well-being. Their stories display a constant fear of dislocating the patella and for the majority, this was present for years before treatment was commenced and some fear still remained after surgery. The four major themes that emerged from the data were; fear of patella dislocations governs everyday life activities, 2) adaptation to avoidance behaviour, 3) feeling different, misunderstood, and stigmatized affects self-esteem and 4) feeling stronger, but still not fully confident in the knee after surgery.
Conclusion: The BPII 2.0-NO demonstrated good measurement properties. The current combination of functional tests seems feasible to conduct at six months after patellar stabilizing surgery. However, for patients with PI suggested clearance standards and the use of leg-symmetry-index seems inappropriate. PI had a far-reaching impact in participants` everyday life, affecting ability to participate in social life and physical activities both before and after surgery.
Implications: Appropriate tests and the level of performance that suggests readiness for RTS after surgery for PI needs further exploration. RTS testing at six months postoperative seems premature, and patients should be informed that they probably cannot expect to return to sports at this timepoint. The overall treatment of patients with PI should incorporate increased attentions towards unwanted psychological issues such as adaptive behaviour and raised awareness of the knee both before and after surgery.
Består av
Paper I. Hysing-Dahl T, Magnussen LH, Faleide AG, Kjellsen A, Mo, IF, Waaler PA, Mundal R and E. Inderhaug, E: “Cross-cultural validation of the Norwegian version of the Banff Patellofemoral Instability Instrument 2.0.” Orthopaedic Journal of Sports Medicine. 2023 May; 11(5):23259671231168881. The article is available in the thesis. The article is also available at: https://hdl.handle.net/11250/3085966Paper II. Hysing-Dahl T, Magnussen LH, Faleide AG and E. Inderhaug, E: “Feasibility of return to sports assessment 6 months after patellar instability surgery” Hysing-Dahl et al. BMC Musculoskeletal Disorders (2023) 24:662. The article is available in the thesis. The article is also available at: https://doi.org/10.1186/s12891-023-06767-2
Paper III. Hysing-Dahl T, E. Inderhaug, E, Faleide AG and Magnussen LH: “Patients' experiences of living with patellar instability, before and after surgery. A qualitative interview study.” BMJ Open. 2023;13(6):e072141. The article is available in the thesis. The article is also available at: http://dx.doi.org/10.1136/bmjopen-2023-072141