The Aesthetic Paradox: Detachment and Intimacy in Joan Didion's Play It as It Lays (1970) and A Book of Common Prayer (1977)

Abstract

Joan Didions romaner Play It as It Lays og A Book of Common Prayer ble begge publisert på 70-tallet og kan leses som et svar på de turbulente tilstandene som preget Amerikas samfunn på 60-tallet. I denne masteroppgaven ønsker jeg å se nærmere på hvordan Didions estetikk gjenspeiler de emosjonelle implikasjonene som et aggressivt og kjølig miljø kan ha på karakterene som befinner seg i miljøet. For å gjøre dette har jeg lokalisert det jeg argumenterer er et estetisk paradoks mellom emosjonell distanse og intimitet i skrivingen hennes. Dette paradokset gjennomsyrer lesningen av verkene og i tillegg benytter jeg meg av Wolfgang Iser sin resepsjonsteori og Jonathan Baumbach sin metafor om et marerittlandskap for å støtte oppunder analysen. Kapittel en vil ta for seg Play It as It Lays mens kapittel to vil ta for seg A Book of Common Prayer. Konklusjonen min vil vise at det estetiske paradokset fungerer som en refleksjon av tiden romanene ble publisert, nemlig 60-tallet, men også at disse fortsatt er relevante å diskutere flere tiår senere nå som urolighetene igjen begynner å tilspisse seg i USA. Med dette håper jeg å kunne bidra med et nytt perspektiv på Didions estetikk.