Bruk av algoritmisk tenkning og programmering som stillas for å understøtte læringsarbeidet i matematikk: Om opplevd mestring og mestringsklima i klasserommet.

Abstract

Mestring er et begrep som har blitt løftet fram med Fagfornyelsen og LK20. Dette prosjektet har gått ut på å undersøke mestringsklima i klasserommet og elevenes mestringsopplevelse når de arbeidet med mine egenutviklede, yrkesrettede læringsaktiviteter basert på PRIMM-tilnærmingen, i matematikkfagene 1P-Y EL og 1T-Y EL for videregående skole. Disse læringsaktivitetene, kalt PRIMM-aktiviteter, var tenkt å være del av en slags stillas for læringsarbeidet, og kan knyttes til begrepet «Algoritmisk tenkning og programmering».

Data ble samlet inn med utgangspunkt i fokustemaene mestringsklima og de indirekte indikatorene på mestringsopplevelse, nemlig engasjement og mestringsforventning. Datainnsamlingen bestod av ni observasjoner av elevgrupper i klasserom basert på eget observasjonsskjema, seks individuelle intervjuer med elever basert på egen semistrukturert intervjuguide, og en supplerende spørreundersøkelse med likert-skalaer hvor alle de aktuelle elevene fikk mulighet til å delta. Funnene framkom gjennom tematisk analyse, mens statistiske tester ligger bak resultatene.

Læringsarbeidet med PRIMM-aktivitetene er plassert inn i et sosiokulturelt perspektiv på undervisning og læring i tråd med Vygotskys rammeverk, samtidig som de sentrale begrepene mestring, mestringsopplevelse og mestringsforventning har sitt utspring i Banduras sosialkognitive teori og rammeverk for «self-efficacy».

Mestringsklima ble observert ved at elever støttet og hjalp hverandre, og valgte hensiktsmessige løsningsstrategier. Læreren veiledet og støttet elevene underveis. Elever bekreftet i intervjuer at samarbeid med medelever kunne utvikle forståelse, kunnskap og innsikt, og at delingskultur var en naturlig del av gruppearbeidet. Videre kom det fram at arbeidsmåten i PRIMM-aktivitetene åpnet for ulike løsningsstrategier og kreativitet.

Elever viste engasjement ved at de testet starkoden med sikte på å finne ut av virkemåte og forbedringsmuligheter, utvekslet idéer og tips, snakket sammen for å gi fagbegreper innhold og mening, søkte avklaringer og bekreftelse fra lærer, og pekte på mulige løsninger som så ble testet ut. I intervju fortalte elever at de ikke alltid fikk gjort alt det de oppfattet at de skulle, og at medelevenes innstilling og fokus hadde innvirkning på egen innsats.

Mestringsforventning viste elever ved bevisst bruk av strategier som spørsmål og oppsummering for å fortsette arbeidet, selv om det kunne være krevende. Egne erfaringer og de andre gruppemedlemmenes kunnskap og innsikt ble brukt for å løse PRIMM-aktivitetenes utfordringer, og de forsøkte helst å løse oppgaven selv, før de utfordret læreren om en bekreftelse eller hjelp. I intervju fortalte elever at forventningene om å få til neste PRIMM-aktivitet økte når en hadde kunnskap og positive erfaringer fra forrige. Mestring ble forklart med egen innsats, og det var en fin opplevelse. Mestringsfølelse og mestringsforventning ble også erfart gjennom sammenligning med andre.

Funn som viser muligheter for gode matematikksamtaler underveis, PRIMM-tilnærmingen brukt som støtte (stillas), og betydningen av elevenes læreforutsetninger i form av forkunnskaper i programfag, programmering og matematikk, setter det hele i perspektiv.