Fremme profesjonell inkludering av utenlandske farmasøyter i Norge: en evaluering av opplæringsprogrammet «Introduksjon til norsk apotekpraksis»

Abstract

Bakgrunn: Opplæring av farmasøyter er avgjørende for å sikre kvaliteten på apotektjenester og pasientsikkerhet. For utenlandske farmasøyter som ønsker å jobbe i Norge, kan imidlertid språkbarrierer, forskjeller i utdanningsbakgrunn og kulturelle ulikheter være utfordringer for effektiv opplæring og integrering i det norske apotekmiljøet. “Introduksjon til norsk apotekpraksis” er et bransjefelles opplæringsprogram lansert i 2023, som skal sikre samme opplæring i norsk apotekpraksis for alle og styrke farmasøytenes kommunikasjonsferdigheter på norsk. Hovedmålgruppen for programmet er utenlandske farmasøyter med utdanning fra utlandet, men deler av innholdet kan også være relevant for andre. Det mangler imidlertid kunnskap om effekten av opplæringsprogrammet og i hvilken grad det møter deltakernes behov og dekker kravene til praksis i norske apotek.

Formål: Formålet med denne masteroppgaven er å utforske hvordan opplæringsprogrammet “Introduksjon til norsk apotekpraksis” fungerer for utenlandske farmasøyter, samt undersøke potensiale for bruk av deler av programmet i utdanningen av norske farmasistudenter.

Materiale og metode: Deltakerutvalg i prosjektet består av første-år farmasistudenter, utenlandske farmasøyter under opplæring og rekrutterte utenlandske farmasøyter. I prosjektet ble det brukt en kombinasjon av kvantitativ metode, som kunnskapstester, og kvalitative metoder, som observasjon og intervju. De kvantitative dataene ble analysert ved bruk av t-tester og de kvalitative dataene ble analysert ved bruk av tematisk analyse. Dette ble gjort for å få en helhetlig forståelse av opplæringsprogrammets effekt og deltakernes opplevelser.

Resultat: Resultatene viser at både farmasøyter med utdanning fra utlandet og norske farmasistudenter fikk en signifikant økning i kunnskap om norsk apotekpraksis etter gjennomføring av opplæringsprogrammet. Studien identifiserte imidlertid også at deltakerne hadde utfordringer knyttet til språkbarrierer, kulturelle forskjeller, kommunikasjonstreningen og komplekse emner som farmasi- og helselovgivning. Deltakernes tilbakemeldinger pekte på behovet for mer tilpasset opplæring, bedre tilgjengelighet av ressurser og økt bevissthet blant norske kolleger om å støtte inkluderingen av utenlandske farmasøyter.

Konklusjon: Studien konkluderer med at opplæringsprogrammene for farmasøyter i Norge har en positiv effekt på deltakernes kunnskap og kompetanse. Likevel viser resultatene at det er nødvendig med ytterligere tilpasninger og forbedringer for å adressere utfordringer knyttet til språk, kultur og kompleksiteten i farmasi- og helselovgivning. Kontinuerlig evaluering og tilpasning av opplæringsprogrammene er avgjørende for å sikre at de fortsetter å møte deltakernes behov og sikre kvaliteten på apotektjenester i Norge.

Background: Training pharmacists, especially foreign pharmacists wanting to work in Norway, is crucial to ensure the quality of pharmacy services and patient safety. However, language barriers, differences in educational backgrounds, and cultural disparities can pose challenges to effective training and integration/inclusion in the Norwegian pharmacy environment. «Introduction to Norwegian Pharmacy Practice» is an industry-wide training program launched in 2023, designed to ensure same training in Norwegian pharmacy practice for all and to enhance pharmacist’ communication skills in Norwegian. The primary target group for the program is foreign pharmacists with education from abroad, although parts of the content may also be relevant for others. However, there is a lack of knowledge about the effect of the training program and the extent to which it meets the participants’ needs and fulfills the requirements for practice in Norwegian pharmacies.

Aim: The purpose of this master's thesis is to evaluate the effectiveness of a training program for foreign pharmacists, with a focus on both future Norwegian and foreign pharmacists, and to identify any challenges and areas for improvement.

Material and method: The participant groups in the project consists of first-year pharmacy students, foreign pharmacists in training and recruited foreign pharmacists. In the project, a combination of quantitative methods, such as knowledge teste, and qualitative methods, such as observation and interview, was used. The quantitative data was analyzed using t-tests and the qualitative data was analyzed using thematic analysis. This was done to get a comprehensive understanding of the training program’s effect and the participants’ experiences.

Result: The results show a significant increase in knowledge among participants (both foreigner pharmacists and Norwegian students) after completing the training program, but also identified challenges related to language barriers, cultural differences, communication training and complex subjects such as pharmaceutical and health legislation. Participants' feedback pointed to the need for more adapted training, better accessibility of resources, and increased awareness among Norwegian colleagues to support the inclusion of foreign pharmacists.

Conclusion: The study concludes that training programs for pharmacists in Norway have a positive effect on participants' knowledge and competence. However, further adjustments and improvements are necessary to address challenges related to language, culture, and the complexity of pharmacy and health legislation. Continuous evaluation and adaptation of training programs are crucial to ensure they continue to meet participants' needs and ensure the quality of pharmacy services in Norway.