Flomavsetninger i Øyeren og identifisering av ulike sedimentkilder

Abstract

I denne oppgaven er geokjemiske og magnetiske egenskaper analysert i jordartsprøver fra nedbørsfeltene til Øyeren i Glommavassdraget. Prøvene er sammenlignet med sedimenter fra innsjøens dypbasseng, og analysert gjennom målinger av røntgenfluorescens (XRF) og magnetisk susceptibilitet (MS).

Resultatene dokumenterer høyere magnetiske signaler fra områdene rundt de to mindre innløpselvene, Nitelva og Leira, sammenlignet med Glomma. Videre viser data fra sedimentkjerne 600-21-0102, hentet fra Øyeren, en signifikant reduksjon i MS-verdier etter oppføringen av Solbergfoss demning i 1924. Denne nedgangen tolkes som et resultat av endringer i sedimentdistribusjonen fra innløpselvene, og er direkte relatert til omgjøringen av Øyeren til et reguleringsmagasin, noe som dempet de årlige vannstandsvariasjonene dramatisk.

Svelle, et gruntvannsområde nord i deltaet som kun mottar sedimenter fra elvene Nitelva og Leira, har trolig hatt en betydelig innvirkning for reduksjonen av MS-verdiene i dypbassenget. Dette skyldes mest sannsynlig at en større andel av de mer ferromagnetiske sedimentene, som kjennetegnes ved et høyere magnetisk signal, avsettes i dette gruntvannsområdet sammenlignet med forhold før vannstandsreguleringene i Øyeren.

Videre har flomfrekvensen i Øyeren blitt estimert tilbake til år 1777 basert på 95-prosentilen av endringsraten til MS-verdiene i sedimentkjerne 600-21-0102. Resultatene identifiserer 50 flomhendelser i perioden, og indikerer samtidig en betydelig reduksjon i både hyppigheten og omfanget av flomhendelsene etter at utbedringene ved utløpet av Øyeren fant sted mot slutten av 1800-tallet. Dette stemmer overens med instrumentelle målinger og vannstandsobservasjoner.

In this study, geochemical and magnetic properties were analysed in soil samples from the catchment areas of Øyeren, in the Glomma River System. The samples were compared with sediments from the lake's deep basin and analysed through measurements of X-ray fluorescence (XRF) and magnetic susceptibility (MS).

The results document higher magnetic signals from the areas around the two smaller tributary rivers, Nitelva and Leira, compared to the Glomma River. Furthermore, data from the sediment core 600-21-0102, retrieved from Øyeren, show a significant reduction in MS values following the construction of the Solbergfoss power plant in 1924. This decline is interpreted as a result of changes in sediment distribution from the tributary rivers and is directly related to the transformation of Øyeren into a regulated reservoir, which dramatically reduced the annual water level variations.

Svelle, a shallow water area in the northern part of the delta that only receives sediments from the rivers Nitelva and Leira, likely had a significant impact on the reduction of MS values in the deep basin. This is most likely because a greater proportion of the more ferromagnetic sediments, characterised by a higher magnetic signal, are deposited in this shallow area compared to conditions before the water level regulations in Øyeren.

Furthermore, the flood frequency in Øyeren has been estimated back to the year 1777 based on the 95th percentile of the rate of change (RoC) of MS values in sediment core 600-21-0102. The results identify 50 flood events in the period and indicate a significant reduction in both the frequency and extent of flood events after the improvements at the outlet of Øyeren took place towards the end of the 19th century. This aligns with instrumental measurements and water level observations.