Hvordan opplever lærere på videregående skole bruk av mappevurdering i naturfag?

Abstract

Denne studien tar utgangspunkt i tre naturfagslærere på en videregående skole som har brukt mappevurdering i litt over ett år. Gjennom kvalitative intervjuer har lærerne beskrevet hvordan de har gjennomført mappevurderingen og hvordan vurderingsformen har påvirket de selv og elevene.

Mappevurdering er en vurderingsform som kjennetegnes av at elevene arbeider med flere oppgaver i løpet av et skoleår og til slutt velger de som skal inngå i mappen og bli vurdert. Bruk av mappevurdering kan legge til rette for verdifulle konsepter som dybdelæring, formativ vurdering og metakognisjon. Vurderingsformen kan fremme dybdelæring fordi oppgavene er åpne og er formulert slik at elevene må trekke inn forskjellige elementer i besvarelsen sin. Tilbakemeldingene som elevene får underveis kan legge til rette for en formativ vurderingssituasjon. Elevenes aktive rolle og tilstedeværelsen av refleksjonsnotat kan fremme metakognisjon.

Mappevurdering resulterer i at lærere får et annet veilednings- og vurderingsarbeid enn med vanlige skoleprøver, noe lærerne i studien foretrekker. Deres totale arbeidsmengde har imidlertid økt, særlig fordi de legger opp til tett oppfølging med elevene. Det kan dessuten ta lenger tid å vurdere mappetekster enn skoleprøver. Elevene har også vært positive til mappevurdering. De uttrykker at det er mindre stressende og at de i større grad får vist hva de kan. Lærerne opplever at elevene har blitt mye bedre til å forstå sammenhenger på tvers av skolefaget.

Til slutt i studien drøfter jeg hvordan lærerne kan redusere arbeidet tilknyttet veiledning og vurdering samt øke elevenes utbytte. To tiltak blir diskutert: Bruk av responsgrupper og bruk av flere innleveringer. Jeg diskuterer også hvordan lærere kan møte utfordringene med språkmodeller.