Norge ut i verden - En kartlegging av norsk utgående direkteinvestert kapital 1990 - 2012
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/1956/10018Utgivelsesdato
2015-05-15Metadata
Vis full innførselSammendrag
Tema for denne masteroppgaven er å gi en makroøkonomisk kartlegging av beholdningen av norsk utgående direkteinvesteringer i perioden 1990 til 2012. Hovedproblemstillingen for oppgaven er derfor å kartlegge hvilken profil Norge som direkteinvestor har hatt i perioden 1990 til 2012. Et sentralt forskningsspørsmål i den forbindelse er å diskutere trenden i den totale beholdningsutviklingen og drøfte hvorvidt direkteinvesteringer har hatt en sentral rolle i norsk økonomi. Andre forskningsspørsmål har fokusert på hvilke næringer og geografiske områder som har vært de største mottakerne for norsk direkteinvestert kapital. Prinsippene for nærhetsfaktoren har blitt knyttet opp i mot forskningsresultatene for å diskutere hvorvidt om denne faktoren har gjort seg gjeldende i den geografiske fordelingen av direkteinvesteringene i undersøkelsesperioden. Resultatene fra kartleggingen viser at omfanget av norsk direkteinvestert kapital i utlandet har hatt en eksplosiv vekst fra 1990 og frem til 2012. Likevel har den totale beholdningen aldri utgjort mer enn 45% av norsk BNP, og norsk beskjeftigelse med direkteinvesteringer har vært mer beskjeden sammenlignet med Sverige og Danmark, samt flere andre industriland. Norsk næringsprofil var på 1990-tallet direkteinvestert kapital i produksjonsindustrien. Utover 2000-tallet har imidlertid et skifte gjort seg gjeldende, hvor ulike servicenæringer mot slutten av undersøkelsesperioden til sammen stod for halvparten av all norsk direkteinvestert kapital i utlandet. Norsk næringsprofil mot slutten av undersøkelsesperioden må likevel sies å være direkteinvesteringer i eiendom og i olje- og gassektoren, som til sammen utgjorde halvparten av den totale beholdningen. En konsentrasjon av direkteinvesteringene har også gjort seg gjeldene i den geografiske fordelingen. Norsk direkteinvestert kapital har i undersøkelsesperioden hovedsakelig vært lokalisert i vesteuropeiske- og nordamerikanske stater. Likevel har omfanget av norske direkteinvesteringer utover 2000-tallet økt på det asiatiske og afrikanske kontinentet. Basert på observasjonene vedrørende den geografiske fordelingen, har nærhetsfaktoren etter min mening gjort seg sterk gjeldende i norsk direkteinvesteringssammenheng. Utviklingstrendene i undersøkelsesperioden kan kort oppsummeres med en kraftig beholdningsvekstvekst gjennom så og si hele perioden, samt en trend hvor norske direkteinvestorer har hatt en tendens til å konsentrere den direkteinvesterte kapitalen i enkelte næringen og rundt noen få mottakerland.