Veien til økt kvalitet. Internasjonalisering av norsk høyere utdanning
Abstract
Denne studien har som formål å belyse hvilke rasjonaler som driver norske statlige høyskoler til å investere i internasjonalisering, samt å avdekke hvilke utfordringer norske statlige høyskoler opplever i møte med internasjonalisering. Ved bruk av en kvalitativ casestudie fokuserer studien på internasjonalisering i fire norske statlige høyskoler: Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Oslo og Akershus, Høgskulen i Sogn og Fjordane og Høgskulen i Volda. Datamaterialet i studien er basert på kvalitative intervju og dokumenter. Jeg har gjennomført kvalitative intervju med en informant fra hver høyskole, dette er kilder som har bidratt med verdifull innsikt i fenomenet som studeres. Samtidig har jeg studert høyskolenes handlingsplaner for internasjonalisering og høyskolenes overordnede strategier. Jeg har også benyttet meg av norske stortingsmeldinger for å få en dypere forståelse for hvilke rasjonaler og målsetninger som driver nasjonal utdanningspolitikk. Hovedfunnene i studien indikerer at det viktigste rasjonalet for internasjonalisering er det akademiske rasjonalet, derunder økt kvalitet og relevans i høyere utdanning. Dette er imidlertid et rasjonale som også utrykkes av norske myndigheter som det mest betydningsfulle. Derfor er det politiske rasjonalet også av betydning, noe som betyr at nasjonale myndigheters rasjonaler og preferanser overføres til institusjonsnivå. Til tross for betydningen av det akademiske og det politiske rasjonalet, er det sosiale/kulturelle og det økonomiske rasjonalet også av relevans. Studiens analyse viser at det finnes mangfoldige utfordringer knyttet til internasjonalisering, likevel påpeker flere av informantene lignende forhold som utfordrende. Et forhold er muligheten til å utvikle flere nære samarbeid med utenlandske utdanningsinstitusjoner som inneholder både studentutveksling og forskningssamarbeid. En annen utfordring er å koble høyskolenes egne studenter med internasjonale studenter. I tillegg opplever flere av høyskolene det som utfordrende å fremme internasjonalisering i utdanninger som følger rigide norske rammeplanprogram.