| dc.description.abstract | Formålet med denne oppgåva har vore å studere samanhengane mellom sosial bakgrunn, geografisk opphav, geografisk mobilitet og sosial posisjon. Den norske og vestlandske konteksten har vorte vurdert som særleg interessant med omsyn til den norske diskusjonen om sosial ulikskap som i fylgje Ringdal (2001) har vore farga av ein myte om at velferdsstaten har viska vekk alle klasseskilnadar og fungert som ein form for garanti mot klassebasert sosial ulikskap. Samstundes vert nettopp framveksten av velferdsstaten og dei strukturelle endringane i etterkrigstida rekna som særskilt interessante i høve til å studere kor vidt det kan observerast aukande grad av egalitarisme og utjamning av sosial ulikskap i det norske samfunnet i denne tidsperioden. Dette gjeld då særleg i Vestlandsregionen som historisk sett vert sagt å ha vore lite prega av framtredande sosiale ulikskapsstrukturar. Den sosiale ulikskapen har vorte studert gjennom tre dimensjonar: utdanning, klasse og geografisk opphav. Dei to fyrstnemnde dimensjonane har vore definert som hierarkisk ordna system der mobilitet oppover og nedover i den sosiale strukturen har vore det analytiske fokuset. Den geografiske dimensjonen har vorte vurdert som ein stratifiserande mekanisme for den sosiale og geografiske mobiliteten i dei sosiale strukturane. I tillegg vart individets geografiske mobilitet antatt å vere knytt til sosial ulikskap. Tre generelle problemstillingar har lege til grunn for denne studien: (1) I kva grad kan ein hevde at sosiale posisjonar er eit resultat av tilskrivne eller oppnådde prestasjonar for individ fødde og busette i Vestlandsregionen? (2) Kva betydning har flyttehandlinga for respondentens sosiale posisjon, og er flytting klassestrukturert? (3) Finn ein ulike mønstre i sosial og geografisk mobilitet langs den geografiske dimensjonen? Det vart også formulert eit sett meir spesifikt definerte problemstillingar for kvart analysekapittel, tretten totalt. For å besvare desse spørsmåla har det vore nytta logistisk regresjonsanalyse og krysstabellanalyse, der spørsmåla har vorte tilnærma gjennom tre analysekapittel som har teke for seg høvesvis geografisk-, utdannings- og klassemobilitet. Denne studien har utfordra Blau og Duncans (1967) liberale hypotese om sosial mobilitet og aukande universalisme i det post-moderne industrialiserte samfunnet både teoretisk og empirisk. Gjennom Goldthorpes (1980, 2000) rasjonell-aktør teori om reproduksjon av sosial ulikskap, kulturelle og strukturelle teoriar om geografiske skilnader i sosial mobilitet representert ved Lipset og Bendix' (1992 [1959]) teori om community of orientation og Rokkans (1987 [1966]) skildringar av kulturelle konfliktliner i det norske samfunnet, har oppgåva hatt som mål å avdekke sosiale og geografiske skiljeliner og ulikskap i Vestlandsregionen, og med dette svekke den liberale hypotesen. Også Bourdieus (2010 [1984] teori om habitus og sosiale felt har vorte nytta for å skildre mekanismane bak sosialt strukturerte handlingar. Oppgåvas empiriske analysar konstaterer at sosial bakgrunn framleis er av relevans når ein skal studere sosial ulikskap i det post-moderne samfunnet. Konklusjonen er at sosial arv er ein sentral determinant for kvar i det sosiale hierarkiet respondentane i vårt utval endar opp, både... | en_US |
