"Jeg er den samme, men på en litt annen måte". Erfaringer med fysisk aktivitet, ett til to år etter hjerneslag hos personer med selvstendig gangfunksjon

Abstract

Formål: Formålet med studien er å få økt forståelse for hva som ligger til grunn for fysiske aktivitetsvaner ett til to år etter hjerneslag hos yrkesaktive og unge pensjonister med selvstendig gangfunksjon. Metode: Forskningsdesignet er kvalitativt, og forankret i hermeneutikk. Elleve individuelle intervjuer ble gjennomført med åtte menn og tre kvinner, ett til to år etter hjerneslag. Forskningsmaterialet ble analysert ved bruk av Malteruds Systematiske tekstkondensering. Resultat: Informantenes erfaringer ble sammenfattet under en overbyggende overskrift: «Jeg er den samme, men på en annen måte» og et hovedtema: Svekkende eller forsterkende aspekter for mestring av fysisk aktivitet og praktisk gjennomføring av målrettet trening med påfølgende seks undertema som gjenspeiler variasjoner og fellestrekk i hovedtemaet. Erfaringene informantene har delt tyder på lavere mestring og deltagelse i fysiske aktiviteter etter hjerneslaget. Dette til tross for lette motoriske utfall og selvstendig gangfunksjon. Økt trøttbarhet, kognitive vansker og nedsatt fysisk form ble identifisert som hemmende. De fleste gav uttrykk for at fysisk aktivitet hadde fått økt betydning for dem etter gjennomgått hjerneslag og de ønsket å øke deres deltagelse i fremtidige fysiske aktiviteter. Men noen beskrev at de ikke var tilstrekkelig trygge til å gjennomføre dette, til tross for oppfølgingen de hadde hatt. De som hadde mest erfaring med fysisk aktivitet før hjerneslag, virket å være mer aktive også i ettertid. Det var imidlertid variasjon i informantenes motivasjon og muligheter for å komme tilbake til tidligere aktivitetsnivå eller eventuelt å bli mer fysisk aktive enn før. Utilstrekkelig oppfølging, savn etter sosialt støtte og de tidligere fysiske aktivitetsvaner virket til å ha en rolle i dette. Treningstilbud i grupper med likesinnede som er individuelt tilpasset personer etter hjerneslag utpekes som et manglende supplement til dagens oppfølgingstilbud. Konklusjon: Informantene beskrev redusert mestring og lavere deltakelse i fysiske aktiviteter ett til to år etter hjerneslaget. Deres beskrivelser gav innsikt i hvordan ulike kognitive og emosjonelle vansker, samt generelt nedsatt fysisk form preger deres deltagelse i fysiske aktiviteter. Å ha fokus på de «usynlige» vansker og på utholdenhetstrening i rehabilitering kan være med å hindre utvikling av en sedat livstil.

Objective: The objective of this study is to gain a greater understanding of what underlies physical activity habits one to two years after a stroke in workers and young pensioners, who are able to walk independently. Method: The research design is qualitative, and rooted in theory hermeneutics. Eleven individual interviews were conducted with eight men and three women, one to two years after their stroke. The research material was analysed using Malteruds Systematic text condensation. Result: The interviewees' experiences were summarized under one overarching theme: I am the same but in a different way" and a main topic: Debilitating or increased difficulty in mastering physical activity and practical implementation of targeted training with subsequent six subheadings that reflects variations and commonalities in the main findings. The experience participants shared suggests lower participation and reduced coping in physical activity after their stroke, despite limited motoric functional deficits and walking independently. The factors that were identified as inhibiting physical activity were tiredness, cognitive difficulties and reduced physical condition. Most interviewees stated that physical activity had increased in importance for them after undergoing their stroke and they wished to increase their participation in future physical activities. Some of them explained that they were not sufficiently confident to implement increased physical activity alone, despite the follow-up they had received. The interviewees' who were most physically active before their stroke appeared to remain more active retrospectively. However, there was variation in the informants' motivation and opportunities to return to their previous level or potentially to become more physically active than before their stroke. Inadequate follow-up, longing for social support and previous physical activity habits were found to influence this. Exercise groups composed of similar stroke survivors that are individually tailored to the participants needs, were identified as missing from the current follow-up. Conclusion: Interviewees' described reduced coping and lower participation in physical activities one to two years after their stroke. The interviewees' provided insight into how different cognitive and emotional difficulties, as well as generally decreased physical fitness, characterize their participation in physical activity. A focus on the "invisible" disabilities and endurance training during rehabilitation can help to prevent the development of a sedentary lifestyle.