Kosmopolitt eller seg selv nærmest? Om klesproduksjon, menneskerettigheter og samvekst i nettverk

Abstract

I denne oppgaven har jeg redegjort for teori relatert til globalisering, multinasjonale selskaper og CSR. Videre har jeg gått gjennom litteratur om menneskerettigheter, særlig relatert til næringslivet. Dessuten er Helds teorier rundt kosmopolitisme presentert. Oppgaven har casestudier av fire selskaper innen tekstilbransjen; Esprit, H&M, KappAhl og PVH. Casestudiene søker å avdekke hva selskapene fokuserer på av menneskerettigheter gjennom sitt CSR-arbeid. Funn viser at deres fokus på menneskerettigheter har i størst grad vært på miljørelaterte saker. Tre av fire selskaper fokuserer på arbeidsmiljø og lønn som sitt punkt nummer to. Det tredje området er filantropi. Vurdert ut fra CSR-rapportene tar selskapene til en viss grad en rolle som går inn under Corporate Citizenship-begrepet. Resultatene fra casestudiene blir brukt til å se om man kan se et mønster av samvekst mellom selskapene og andre organisasjoner innen menneskerettighetsområdet som er i tråd med Helds teorier om et kosmopolitisk samfunn. Når det gjelder graden av kosmopolitisering er denne mer uklar. Det er en viss form for nettverksbygging og samvekst, slik Moon beskriver, som kan sikre lokal representasjon. Det er en viss samvekst med IGOer og NGOer og det finnes elementer av samarbeid med myndigheter. Filantropiens plass som nødhjelper i akutte situasjoner passer også inn i bildet til Helds kosmopolitiske teorier. I forhold til disse teoriene må også andre aktører i enda større grad legge til rette for at forutsetningene for et kosmopolitisk demokrati skal oppfylles. Selskapene gjør noe, slik at man ser spor av de elementene Held etterlyser i sine teorier om kosmopolitisme, men det er en vei å gå før man kan beskrive selskapenes aktiviteter som rent kosmopolitiske.