Hen - et politisk pronomen. En diskursanalyse av kjønnsnøytralt personlig pronomen i norsk

Abstract

Hen is one of many suggestions to a new gender neutral or gender diverse personal pronoun in Norwegian, either as a replacement for double personal pronouns like him or her, or as a third alternative for those who feel that they do not belong in a two-gender system. After hen was added to the Swedish Academic Wordlist (Svenska Akademiens Ordlista) in 2015, it sparked a new debate in Norwegian newspapers about whether or not one should introduce such a pronoun in Norway as well. The research question of this paper is: What are central discourses in the Norwegian debate concerning hen? This question was examined by doing an analysis of answers to a questionnaire concerning people's thoughts about adding hen to the Norwegian language. The questionnaire was comprised of questions regarding age and gender, and an open question about opinions about the introduction of hen. There were 17 informants that answered the questionnaire, and put together the text material consisted of 1598 words. For the analysis, Ian Parker's twenty-step discourse analysis was utilized. The result of the analysis showed five discourses - pragmatic, political, feminist, biological and familial - that reflect different ways of speaking about the pronoun hen, and the related topics of language and sex/gender. A review of the discourses shows that there are implicit themes about freedom and morality underlying the debate. It is concluded that it is the underlying criticizing of the norms that hen signalizes, that leads to reactions, not the word in itself. Also it is emphasized that the word is important, because it creates a political debate about sex/gender and identity.

Hen er et av mange forslag på et kjønnsnøytralt eller kjønnsmangfoldig personlig pronomen i norsk, enten som en erstatning for dobbeltformer som hun eller han, eller som et tredje alternativ for de som føler at de ikke passer inn i tokjønnssystemet. Etter at hen ble lagt til i Svenska Akademiens Ordlista i 2015, startet en ny debatt i norske aviser om hvorvidt en skulle innføre et slikt pronomen også i Norge. Problemstillingen er: Hva er sentrale diskurser i hen-debatten i Norge? Dette spørsmålet ble undersøkt ved å utføre en diskursanalyse av spørreskjemasvar vedrørende folks synspunkter på å eventuelt innføre hen i norsk språk. Spørreskjema bestod av spørsmål om alder og kjønn, og et åpent spørsmål om synspunkt på innføring av hen. Det var 17 informanter som svarte på spørreskjema, og tekstmaterialet var på til sammen 1598 ord. Til analysen ble Ian Parkers tjuestegs diskursanalyse benyttet. Resultatet av analysen viser fem diskurser - pragmatisk, politisk, feministisk, biologisk og familiær - som reflekterer ulike måter å snakke om pronomenet hen, og de relaterte temaene språk og kjønn. En gjennomgang av diskursene viser at det er implisitte tema om frihet og moral som ligger til grunn for debatten. Det konkluderes med at det er det underliggende normkritiske som hen signaliserer som vekker reaksjoner, ikke ordet i seg selv. I tillegg understrekes det at ordet er viktig i at det skaper en politisk debatt om kjønn og identitet.