The Flagghaug prince - Rome's foe? A late Roman Iron Age weapon grave from Avaldsnes

Abstract

På nordsiden av Karmøy ligger Avaldsnesgården. Dette er et sted som er blandt annet omtalt i Snorres ”Heimskringla” hvor Norges første konge, Harald Hårfarge, skal ha hatt kongsgård. Men Avaldsnes er også kjent for langt mer enn kun å være kongsgård, da et av de rikeste yngre romertidsfunnene i Nord-Europa kommer fra gravhaugen Flagghaugen. Haugen er nå utgravd og kun rester etter den kan ses, men inneholdt en primærgrav, Flagghaug 1, og to sekundærgraver fra sent 200-tallet. Emnet i denne avhandlingen er å teste spørsmålet, ”Flagghaugfysten - romaranes venn?” som stilles i utstillingen på Nordvegen Historiesenter, Avaldsnes, Karmøy. Det har lenge vært et spørsmål hvor all rikdom som ble funnet i hovedgraven i Flagghaugen kommer fra, og om det var gjennom fiendlige midler at fyrsten som er gravlagt i haugen tilegnet seg den. Sentralt for oppgaven blir da andre yngre romertids fyrstegraver i Sentral-Europa, kjent som ”Haßleben-Leuna gruppen”, og da spesielt Gommern, for å finne ut om det er en parallell mellom disse gravene og Flagghaugen og det som skjer i Sentral-Europa. Disse gravene er markert med en plutselig oppblomstring i rikdom iløpet av perioden C2 (250/60-310/20 e.Kr.), og er et kortlevd fenomen, som trolig er forbundet med den romerske krisen i midten til slutten av det tredje århundret. Den samme oppblomstringen kan også ses på Avaldsnes, som ser ikke ut til å ha vært et sentralt sted før eller etter yngre romertid iløpet av eldre jernalder, noe blant annet Håkon Reiersen (2009) har belyst i sin studie av gården og området rundt, men at stedet var et såkalt ”sentralsted” mot slutten av 200-tallet.