Yrkesretting av fellesfag i videregående skole. Engelsklæreres syn på yrkesretting av engelskfaget

Abstract

This master's thesis deals with English language teachers' view on vocationalization of English as a common core subject. The starting point for the study is the project Fellesfag, yrkesretting og relevans (FYR)" which is one of the national measures directed to dropout prevention in upper-secondary schools. Vocationalization is considered to be a strategy or instrument meant to motivate students to study common core subjects. The purpose of this study is to bring a deeper understanding of how English language teachers work on vocationalization, and to give insight into the relations which influence their work with this strategy. The data for the study were collected through semi-structured interviews with six English language teachers who have taught in different vocational education programmes. The applied data interpretation method is ad hoc analysis which is conducted in accordance with the principles of hermeneutic phenomenological research approach. The main findings focus on informants' understanding of vocationalization as a strategy to motivate students and contribute to acquisition of knowledge, which students will be able to use in their working life. The findings show informants' holistic view on English as a subject in vocational education programmes, pointing that vocationalization can lead to the negligence of the dimension of Bildung in English subject. According to the informants, vocationalization is likely to motivate and include the low-performing students in a community of interest. However, motivation and inclusion through vocational themes do not necessarily lead to good results on exams and assessments of students' knowledge. The study shows that there are several interrelated factors which should be considered together in order to contribute to a better understanding of vocationalization and the scope of English teachers activities when applying this strategy. The findings of the study are discussed through the selected theories related to sociocultural perspectives on learning/teaching, knowledge transfer between education and workplace settings, and perspectives on the universal education system in Norway.

Masteroppgaven omhandler engelsklæreres syn på yrkesretting av engelskfaget. Den tar utgangspunkt i prosjektet Fellesfag, yrkesretting og relevans (FYR) som er ett av de nasjonale tiltakene rettet mot frafallet i videregående opplæring. Yrkesretting betraktes blant annet som strategi og virkemiddel for å motivere elever på yrkesfaglige utdanningsprogrammer til å lære fellesfag. Formålet med oppgaven er å oppnå dybdeforståelse av engelsklæreres arbeid med yrkesretting og av forhold som kan være viktig for yrkesretting. Datamaterialet er hentet inn gjennom kvalitative intervjuer med seks engelsklærere som har undervist på forskjellige yrkesfaglige studieretninger. Det er tolket fra et fenomenologisk- hermeneutisk vitenskapsteoretisk ståsted og gjennom ad hoc analysemetode. Hovedfunnene fokuserer på deltakernes forståelse av begrepet yrkesretting som en strategi for å motivere elever og bidra til tilegnelse av kunnskaper som elevene kan bruke i arbeidslivet. De viser deltakernes helhetlige syn på engelskfaget som inngår i yrkesfaglige programmer, og peker på at anvendelse av yrkesretting kan føre til neglisjering av dannelsesdimensjon ved engelskfaget. Gjennom yrkesrettede emner er det mulig å motivere og inkludere svake elever i et interessefellesskap. Imidlertid viser funnene at motivering og inkludering ikke nødvendigvis fører til gode resultater på vurderinger og eksamener. Elever på yrkesfaglige studieretninger kan bli trukket til sentralgitt eksamen i engelsk på samme vilkår som elever på studiespesialiserende programmer. Denne eksamensformen er sett på som en hovedfaktor som senker fokus på yrkesretting. I tillegg synes det å være flere sammenhengende forhold, som samlet sett kan bidra til en utfyllende forståelse av yrkesretting og engelsklæreres handlingsrom ved anvendelse av denne strategien. På grunn av indikasjoner i tidligere forskning om lite teori i studier som angår yrkesretting, er funnene i prosjektet diskutert i lys av teorier om sosiokulturelt syn på undervisning og læring, teorier om overføring av kunnskaper mellom skolekontekst og arbeidslivskontekst, samt perspektiver på det norske universalistiske utdanningssystemet.