Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorKjærgård, Åse
dc.date.accessioned2006-06-07T13:50:56Z
dc.date.available2006-06-07T13:50:56Z
dc.date.issued2005eng
dc.identifier.isbn82-8088-493-9 (electronic version)eng
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/1246
dc.description.abstractIdealet i skolelovene og læreplanene, om inkludering og tilpasset opplæring til alle elever, er kanskje det største kravet lærere stilles ovenfor i norsk skole. I studien min ser jeg på hvordan lærerutdanningen gjør studentene kompetente for oppgavene som møter dem i skolen. I lys av et historisk tilbakeblikk på skole og lærerutdanning, og ved å vise at både tradisjon og nytenkning preger dagens pedagogikk, undersøker jeg i hvilken grad lærerutdanningen bidrar til at nye lærere blir gjort i stand til å arbeide etter prinsippet om tilpasset opplæring. Dataene i studien bygger på kvalitative forskningsintervju med fire lærere fra tre forskjellige kommuner på Vestlandet. Informantene forteller om sine erfaringer fra studietiden og fra praksis etter endt lærerutdanning. Deres praksiserfaring har forholdt seg ulikt både i forhold til arbeidsoppgavenes art og lengde. Gjennom informantenes erfaringer forsøker jeg å gi et bilde av hvor vidt lærerutdanningen og praksisfeltet arbeider ut fra samme mål for opplæringen i grunnskolen. Gjennom analyseringsarbeidet ble intervjuene systematisert inn under tre sentrale temaer. Først ble hvert intervju analysert for seg for deretter å bli sammenlignet. Alle fire intervjuene kjennetegnes av å ha gode relasjoner mellom intervjuer og informant. Materialet bygger på informantenes subjektive mening om lærerutdanningens forhold til enhetsskolen og tilpasset opplæring. Deres læringssyn preges av egen skolegang, egen lærerutdanning og av videreutdanning. Dataene viser at tilpasset opplæring har ulik betydning innenfor ulike fagseksjoner i lærerutdanningen og at lærerutdannernes interesse for tilpasset opplæring avgjør hvor mye oppmerksomhet som blir viet til temaet. I sitt praktiskpedagogiske virke arbeider informantene etter målet om å tilpasse opplæringen ut fra elevenes forutsetninger innenfor rammene skolen stiller til rådighet. Studien viser at viktige faktorer for å klare å tilpasse opplæringen i en skole for alle er lærerens evne til å vise empati og til å stille krav om elevdeltakelse og egeninnsats. Skal kravene lærerne stilles overfor i skolen imøtekommes bør lærerutdanningen forbedres. Kompetansehevning er nødvendig og skolens fysiske rammer må oppjusteres og utbedres slik at både lærere og elever får utvidet sitt handlingsrom.no_NO
dc.format.extent1176407 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isonobeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.titleLærer - for alle? En kvalitativ undersøkelse av nye læreres betraktninger angående egne kunnskaper om tilpasset opplæringnob
dc.typeMaster thesis
dc.rights.holderCopyright the author. All rights reserved
dc.rights.holderThe authoreng
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280nob


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel