Prealbumin as a nutritional marker in normal and hyperemesis pregnancies - a case-control study

Abstract

Objective: Hyperemesis gravidarum (HG) affects 1% of pregnancies and is potentially harmful for mother and foetus. Prealbumin is a marker of nutritional status. We wanted to investigate whether prealbumin level was associated with severity and nutritional risks of NVP (nausea and vomiting in pregnancy). Methods: A case-control study including 92 hospitalized patients with hyperemesis gravidarum and 32 healthy controls. Serum Prealbumin was correlated to clinical and biochemical nutritional parameters, including 24h recall food-diary. Results: HG patients had longer gestational length than controls (median 8.6 versus 7.0 weeks, p<0.001). Otherwise, the groups were similar regarding pre-pregnant BMI, parity, proportion of earlier pregnancies complicated with HG in and weight at inclusion. The prealbumin levels were significant lower in HG versus controls: median 0.19 g/L versus 0.23 g/L (95% CI 0.18-0.20 and 0.19-0.25 , p<0.001). Compared to the control group HG patients had significantly lower 24h energy intake (median 653 kcal versus 1790, p<0.001), larger weight-change at inclusion (median –3 kg versus +1 kg, p<0.001), higher percentage of ketonuria +3 (69% versus 3% p<0.001) and higher PUQE-score (Pregnancy Unique Quantification of Emesis and nausea) median 13, 95% CI 13-14 versus 6, 95% CI 5-8). Prealbumin level , 24 h caloric and protein intake significantly decreased while weight-loss and ketonuria increased across severity of NVP as classified by the three tiered PUQE-score <6, 7-12 and 13-15 (all p ≤ 0.004). Prealbumin level was significantly correlated to 24 h protein intake, Pearson Correlation =0.401 (p= 0.001, two-tailed). Conclusion: Prealbumin-measuring validates patients with severe NVP/HG as being at high nutritional risk.

Bakgrunn: Uttalt svangerskapskvalme, Hyperemesis gravidarum (HG), er en tilstand som rammer ca. 1% av alle gravide. Ubehandlet kan tilstanden føre til alvorlige væske-/elektrolyttforstyrrelser og underernæring hos kvinnen. Det kan bli farlig både for mor og barn. Prealbumin brukes som markør på underernæring. Vi ønsket å vurdere om prealbumin nivå hos gravide samsvarer med alvorlighetsgrad og ernæringsmessige risiko ved svangerskapskvalme. Metode: En case-kontroll studie blant 92 innlagte pasienter med hyperemesis gravidarum og 32 friske kontroller. Serum prealbumin ble korrelert til kliniske og biokjemiske ernærings parametre, inkludert 24-timers matinntak. Resultater: HG pasienter hadde lengre svangerskapslengde enn kontrollene (median 8,6 versus 7,0 uker, p <0,001). Ellers var gruppene like angående pre-gravid BMI, paritet, andel med HG i tidligere svangerskap og vekt ved inklusjon. Prealbumin nivåene var signifikant lavere i HG versus kontroller: median 0,19 g/L sammenlignet med 0,23 g/L (95% CI 0,18-0,20 og 0,19-0,25 , p<0.001). Sammenlignet med kontrollgruppen hadde HG pasienter signifikant lavere 24-timers energiinntak (median 653 kcal versus 1790, p <0,001), større vekt-endring ved inklusjon (median -3 kg versus +1 kg, p <0,001) høyere prosentandel av ketonuri + 3 (69% versus 3% p <0,001) og høyere SUKK-skår (SvangerskapsUtløst Kvalme Kvantifisering ) median 13, 9 5% CI 13-14 versus 6, 95% CI 5-8). Prealbumin nivå, 24-timers kalori- og proteininntak sank betydelig mens vekttap og ketonuri økte med økende alvorlighetsgrad av svangerskapsutløst kvalme klassifisert som tre kategorier SUKK-skår: <6, 7-12 og 13-15 (alle p ≤0.004). Prealbumin nivået var signifikant korrelert til 24-timer protein inntak, Pearson korrelasjon = 0,401 (p = 0,001, to-sidig). Konklusjon: prealbumin-måling validerer at pasienter med alvorlig svangerskapsutløst kvalme/hyperemesis gravidarum utsatt for høy ernæringsmessig risiko.