Bruk av hydrogenperoksid i oppdrettsanlegg; fortynningstudier og effekter på blomsterreke (Pandalus montagui)
Master thesis

Åpne
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/1956/13008Utgivelsesdato
2016-05-30Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
De siste årene har forbruket av hydrogenperoksid som anti-parasittmiddel i norsk oppdrettsnæring hatt en kraftig økning, og i 2015 ble det solgt hele 43000 tonn H2O2 til bruk i oppdrettsnæringen. Samtidig har det vært en del skepsis til hydrogenperoksidbruken spesielt blant rekefiskere som mener at utslipp av legemiddelet i områder med rekefelt påvirker fisket negativt. Forsøk utført rundt oppdrettsanlegg umiddelbart etter badebehandling med hydrogenperoksid viste rask fortynning, eller nedbrytning av forbindelsen. Ved feltforsøk utført i oktober 2015 ble det tatt vannprøver opp til 30-60 meter unna merden, de fleste hadde en hydrogenperoksidkonsentrasjon under deteksjonsgrensen til Quantofix teststrimler. I feltforsøk utført i april 2016 ble det tatt vannprøver tett på merden. Disse viste også lave konsentrasjoner av hydrogenperoksid, men noe høyere enn i feltforsøk utført i oktober. Studier gjort på nedbrytningshastigheten til hydrogenperoksid i sandfiltrert sjøvann viste halveringstider fra 3,5 dager til 28 dager ved henholdsvis 8,7 ºC og 12°C. Nedbrytningshastigheten for hydrogenperoksid var vesentlig lengre ved lave temperaturer. Rekearten pandalus montagui (blomsterreke) har blitt eksponert for hydrogenperoksid i kar i 1 time og 6 timer ved ca. 0,5-3,5-45,5 og 171,5 mg/L. Eksponeringer etter 1 time med påfølgende gradvis utskifting av vannet ga opp mot 50% dødelighet ved høyeste konsentrasjon. Eksponering i 6-timer med etterfølgende overføring til rent vann og registrering etter 24 t recovery ga ca. 50% dødelighet ved høyeste konsentrasjon LC50- og EC50- verdier ble kalkulert ut fra resultatene. For å undersøke eventuelle synergistiske effekter mellom hydrogenperoksid og kobber ble det også brukt kobbernøter i karene. Forsøk hvor rekene fikk gå fritt i kar med kobbernot og høyeste konsentrasjon av hydrogenperoksid ga opp mot 100 % dødelighet. I kar not var opphengt men ingen hydrogenperoksid var tilsatt så en 50% dødelighet. I forsøk hvor rekene ble lagt i bur i karene så en ingen økt dødelighet som følge av kobbernøtene. For å undersøke eventuelle subletale effekter hos rekene ble det kjørt et GSH-assay på overlevende reker fra 6-timerseksponering. Ingen signifikante sammenhenger mellom eksponeringsdose og glutationnivåer ble påvist. Gjellevev ble også undersøkt med lysmikroskopi for å undersøke subletale effekter. En kunne se tydelige effekter på gjellevevet hos rekene som hadde blitt eksponert i 6 t for 3,5 mg/L eller høyere doser av H2O2.