Gjensidighet. Grunnlaget for det gode veiledningsmøtet

Abstract

Veiledning i grupper i høyere utdanning er et tema som er aktualisert av Kvalitetsreformens krav om mer aktive læringsformer. Stortingsmelding nr. 27 (2001-2002) har ført til at høyere utdanningsinstitusjoner har måttet endre både på organisering og pedagogiske tiltak. De viktigste endringene innen pedagogiske tiltak er bruk av flere typer vurderingsformer, ulike og nye undervisningsmetoder og tettere oppfølging av studentene gjennom studiet. Problemstillingen for studiet var: Hva er det i møtet mellom studenter og lærer i gruppeveiledningen av sykepleierstudenter i første semester som fremmer læring og utvikling. Jeg hadde ønske om å oppnå dypere innsikt i grunntrekk og særtrekk i veiledningen som ble gitt i første semester på en sykepleierhøgskole. Jeg har vært opptatt av hvordan samtalen ble skapt og utviklet i veiledningen og hva det var som gjorde at studenter opplevde veiledningen som nyttig for sin utvikling og sin forståelse av faget. Det teoretiske perspektivet var sosiokulturelt, som legger vekt på at det er nær sammenheng mellom det lærende fellesskapet og læringen. Perspektivet forutsetter aktive deltakere. Det er en kvalitativ studie hvor gruppeintervju er hovedmetoden for skaping av data. Informantene er til sammen 7 studenter og 5 veiledere som har vært deltakere i et veiledningsopplegg i starten på sykepleierutdanning. I tillegg har jeg intervjuet nøkkelpersoner på 3 plan i organisasjonen for å få kunnskap om kulturen som veiledningsgruppene er en del av. Mine funn viser at gjensidighet og deltakelse er viktigste element for det gode veiledningsmøtet som skaper læring. I bunn må det ligge tillit og trygghet gjennom at personene blir kjent med hverandre, opplever seg sett og bekreftet. Ved engasjement for både eget stoff og andres stoff i dialogen, så tydeliggjør de seg for hverandre og for seg selv, forsterker tilhørigheten og skaper mening og forståelse gjennom gjensidigheten i refleksjonen. Studentene må ha forberedt seg for å kunne delta i dialogen. En egnet gruppekultur og gruppestruktur er nødvendig for å skape gode gruppeprosesser. Da må både normative, funksjonelle og relasjonelle forhold være til stede i gruppen for at en god veiledning skal finne sted. Elementene som fremmer læringen, bekreftes av funn som er negasjonen av dem.