| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven tar for seg bruk av matematikkens historie i matematikkundervisning. Jeg har selv en bakgrunn som matematikklærer i videregående skole gjennom drøyt 15 år, og for meg personlig har matematikkens historie vært en inspirasjonskilde og også bidratt til økt forståelse av matematikken. Jeg ønsket derfor å undersøke om det var mulig å bruke matematikkens historie i matematikkundervisningen og om dette hadde positiv effekt på elevenes holdning til matematikkfaget. Jeg har utarbeidet et undervisningsopplegg for elever i den videregående skolen, bestående av tre oppgavesett som alle er basert på historiske kilder. Undervisningen ble gjennomført på en skoledag for elever på studiespesialiserende programområde Vg2, etter at disse var ferdige med sine eksamener. Da utvalget av elever som deltok i forsøket hadde valgt ulike matematikkfag, valgte jeg å basere oppgavene på tema som ikke pensum i noen av matematikkfagene i den videregående skolen. Jeg har først og fremst ønsket å se på om dette er en måte å motivere elevene for matematikk. Elevene har derfor svart på en spørreundersøkelse om holdninger til matematikkfaget både før og etter gjennomføringen av undervisningopplegget. I tillegg ble det gjennomført gruppeintervju med noen av elevene i etterkant av undervisningen. Spørreundersøkelse og intervju danner grunnlaget for analysen, sammen med de observasjonene jeg gjorde den dagen jeg var sammen med elevene. Spørreundersøkelsen bidrar med kvantitative resultater, men er basert på få respondenter. Påstandene i spørreundersøkelsen er ordnet i fire ulike kategorier; underholdningsverdi, motivasjon, trygghet og verdi. For tre av de fire variablene som er undersøkt i spørreundersøkelsen finner jeg ingen signifikante forskjeller, mens en av variablene, underholdningsverdien av matematikk, har en signifikant økning. Både de kvalitative og de kvantitative resultatene stemmer bra overens, og jeg finner lignende resultater i andre studier. Tilbakemeldingene fra elevene er positive både på innhold og utforming av oppgavene, men de gir også tydelig uttrykk for at fagene allerede er presset på tid, så faglig aktivitet utenom pensum vil de ikke bruke tid på. Det betyr at å gjennomføre et slikt opplegg i en vanlig klasse krever en del forarbeid fra lærerens side, da oppgaver og teori som kan knyttes til pensum ikke nødvendigvis er lett tilgjengelig. | en_US |
