Control and Practical Moral Responsibility - A hard incompatibilist solution to the free will problem that doesn`t require a revolution of our reactive attitudes

Abstract

This thesis is an investigation into the free will debate and the problem of free will. Is free will and moral responsibility possible in a determinate universe? As old as this problem is, philosophers are still grappling with it and the debate on this issue is still very much alive. How we address this problem depends on what definition of freedom we use, and it depends on whether we relate the concept of moral responsibility to freedom or not. I argue that the position called hard incompatibilism is the position that coheres best with naturalism given the definition of freedom I support. By naturalism, it is meant a view that doesn`t contradict natural sciences. I aim for an understanding of action and morality that doesn`t introduce any phenomena that isn`t natural. Many arguments in favor of hard determinism when it comes to human agency are also satisfactory coherent with naturalism, but has weaknesses hard incompatibilism avoids. Indeterminism poses just as much of a threat to free will as determinism does, thus the best solution is to deny freedom all together and rather focus on control as a means to achieve our goals etc. (to make things happen essentially). I attempt to show that with the most reasonable understanding of the concept of freedom", determinism is not - as compatibilists argue - compatible with free will. My main question is can hard incompatibilism (with a naturalistic account of morality) offer a solution to the free will and moral responsibility problem that does not require a revolution of our reactive attitudes?" The relationship between free will and moral responsibility is what stands in the way of the compatibilist solution; it seems unfair and unreasonable to hold someone morally responsible for something they could not have done differently and for being someone they have not designed. In this thesis I show that one needs to accept a strong concept of freedom in order to argue that an agent is morally responsible for his actions. I will, however, distinguish between ultimate moral responsibility - which requires true free will, and the ability to respond to moral situations as a moral agent; practical moral responsibility- which I claim doesn`t require free will. By trying to give a naturalistic account of what morality might be- or at least by arguing in favor of seeing morality as something natural, I will try to show that the ability to act morally responsible has nothing to do with the ability to do otherwise" or design oneself, and that human agents can therefore be practically morally responsible even if hard incompatibilism is true. However, they cannot justifiably be subject to condemnation for their actions because they lack ultimate moral responsibility. This way, I end up denying the need for a revolution of our reactive attitudes as a result of believing in hard incompatibilism. And, possibly also calming the fear of those who think that denying free will can lead to chaos, when it comes to moral conduct. I end up concluding that a belief in hard incompatibilism would leave us pretty much with status quo when it comes to moral demeanor. The hard incompatibilist solution I`m suggesting allows us to keep our reactive attitude patterns the way they are described by Strawson and to judge when we feel like someone could have done better. However, the difference between this and the compatibilist solution is that the grounds for condemnation disappear because of its dependence on free will.

Denne masteroppgaven argumenterer for posisjonen hard inkompatibilisme i fri- viljedebatten. Er fri vilje og determinisme mulig i et determinert univers? Dette gamle filosofiske problemet er fortsatt svært aktuelt og debatten lever ennå i beste velgående. Hvordan vi tar tak i dette problemet kommer an på hvilken definisjon av begrepet "frihet" vi bruker og på om vi relaterer konseptene fri vilje og moralsk ansvar med hverandre eller ikke. Jeg argumenterer for at den posisjonen som heter hard inkompatibilisme er den posisjonen som er mest koherent med naturalisme, gitt den forståelsen av frihet jeg støtter. Med naturalisme, menes et synspunkt som ikke motsier naturvitenskapene. Jeg sikter på en forståelse av handling og moral som ikke introduserer unaturlige fenomen. Mange argumenter for hard determinisme når det kommer til menneskelig handlingsevne er også tilfredsstillende koherente når det kommer til naturalisme. Men disse har svakheter som ikke rammer den harde inkompatibilismen. Indeterminisme er en like stor trussel mot frihet som determinisme, så den beste løsningen er å benekte frihet og heller fokusere på kontroll som det middelet vi har til å nå våre mål osv. Jeg forsøker å vise at med den rimeligste forståelsen av hva frihet er, er ikke determinismen kompatibel med fri vilje- i motsetning til hva kompatibilister argumenterer. Problemstillingen min er: "kan hard inkompatibilisme (med en naturalistisk redegjørelse av moral) tilby en løsning til problemet med fri vilje og moralsk ansvar, som ikke krever en revolusjon av våre reaktive holdninger?" Forholdet mellom fri vilje og moralsk ansvar er det som står i veien for den kompatibilistiske løsningen; det virker urettferdig og urimelig å holde noen ansvarlig for noe de ikke kunne ha gjort annerledes, og for å være en person de ikke har designet. I denne oppgaven viser jeg at man må akseptere et sterkt konsept om frihet for å argumentere for at menneskelige agenter har moralsk ansvar for handlingene sine. Jeg vil dog, skille mellom endelig moralsk ansvar - som krever fri vilje, og praktisk moralsk ansvar - som jeg mener ikke krever fri vilje. Jeg vil forsøke å vise at evnen til å handle moralsk ansvarlig ikke har noe med frihet å gjøre, ved å prøve å gi en naturalistisk redegjørelse for hva moral kan være- eller i det minste ved å argumentere til fordel for å se moral som noe naturlig. Og at menneskelige agenter kan være praktisk moralsk ansvarlige selv om hard inkompatibilisme er sant. Men, de mangler endelig moralsk ansvar så det kan ikke rettferdiggjøres å fordømme mennesker for handlingene deres. På denne måten ender jeg opp med å benekte behovet for en revolusjon av våre reaktive holdninger som et resultat av en tro på hard inkompatibilisme. Muligens roer jeg også nye av frykten til de som tror at det å benekte fri vilje kan føre til kaos når det kommer til moralsk opptreden. Jeg ender opp med å konkludere med at en tro på hard inkompatibilisme ikke fører til særlig forandring når det kommer til moralsk oppførsel. Hard inkompatibilisme-løsningen jeg foreslår gjør at vi kan beholde våre reaktive holdninger slik de er beskrevet av Strawson. Vi kan dømme når vi føler at noen virkelig kunne gjort noe bedre, men forskjellen mellom dette og den kompatibilistiske løsningen (på fri vilje problemet) er at grunnlaget for fordømmelse forsvinner på grunn av dets avhengighet av frihet.