Kadmium i taskekrabben (Cancer pagurus) relatert til størrelse og biologi: En sammenligning av krabber fra Nord- og Sør-Norge

Abstract

Taskekrabben (Cancer pagurus) er en populær sjømat-art som fiskes både kommersielt og av fritidsfiskere. I 2009 ble det funnet kadmiumverdier i klokjøtt over grenseverdi hos krabbe fra Nord-Norge. Dette satte i gang en rekke studier for å undersøke omfang og opphav av de høye kadmiumverdiene i Nord-Norge, og det er enda ikke kjent hva som forårsaker de høye verdiene. Målet med denne oppgaven var å undersøke om høye kadmiumnivåer funnet i krabbe fra Nord-Norge kan skyldes forskjeller i krabbens biologi mellom nord og sør. Hypotesen bak oppgaven gikk ut på at krabbe fra Nord-Norge utsettes for et kaldere klima og en kortere sesong med aktivt matopptak enn krabbene i Sør-Norge, noe som kunne føre til at krabbene i nord vil vokse saktere enn krabbene fra sør. Hvis dette er tilfellet, kan krabber fra Nord-Norge være mye eldre enn krabber fra Sør-Norge med lik skallbredde, og krabbene fra nord ville ha hatt en mye lengre tid på å akkumulere kadmium. Dette kunne muligens forklare den store forskjellen i kadmiumkonsentrasjoner i krabbe fra nord og sør. For å undersøke dette ble det samlet inn til sammen 174 krabber fra én stasjon lengst mulig nord i landet (Senja) og én stasjon i Sør-Norge (Sotra). Målet var å ha en størst mulig spredning i størrelse, og det ble fisket krabber med skallbredde fra 90 til 180 mm. I denne oppgaven ble kadmiumkonsentrasjonene i ferske, rå krabber undersøkt ved ICP-MS. I tillegg ble størrelse og ulike fysiske og biologiske parameter undersøkt for å finne ut om noen av disse faktorene kunne bidra til å forklare forskjellene mellom nord og sør. Resultatene viste høye kadmiumnivåer i hepatopankreas av krabbe fra Senja, med et gjennomsnitt på 19 ± 21 mg/kg våtvekt, noe som bekrefter tidligere høye nivåer i Nord-Norge og viste at de høye kadmiumnivåene i Nord-Norge strekker seg enda lengre nordover enn det som tidligere er vist. Det ble funnet liten sammenheng mellom kadmiumnivåene med størrelse og de øvrige fysiske og biologiske parameterne hos krabbene. Det var imidlertidig resultater som indikerte at det totale kadmiuminnholdet til krabbene faktisk økte med økende størrelse, men at selve kadmiumkonsentrasjonen hos krabbene ble fortynnet på grunn av krabbens vekst og økende matinnhold. Resultatene i denne oppgaven gir ikke grunnlag for å si at høyere alder og saktere vekst hos krabber fra Senja er årsaken til de høye kadmiumnivåene i Nord-Norge. Dersom krabber av mindre størrelse hadde vært inkludert, altså ikke kjønnsmodne krabber, kunne det muligens ha gitt et bedre grunnlag til å konkludere. Det samme hadde vært tilfellet dersom det hadde vært mulig å aldersbestemme krabbene, som ville vært et mer presist mål enn skallbreddemålinger.