Fornemmelse av korrupsjon. Oppfattelse av korrupsjon i asylmottaksbransjen

Abstract

Temaet for dette arbeidet er oppfattelse av korrupsjonsmuligheter og tilbøyeligheter i en spesifikk bransje som arbeider med leveranse av asylmottak til staten, UDI, etter reglement for offentlige anskaffelser. Hensikten er ikke å finne ut om det foregår korrupsjon i bransjen. Dette dreier seg om å undersøke oppfattelser, altså persepsjoner. Arbeidet består av en gjennomgang av aktuelle teoretiske begreper rundt korrupsjon, sosial tillit, styring og demokrati. I tillegg består det av en egen undersøkelse av korrupsjonspersepsjonsnivå (nivået på oppfattelse av korrupsjon) og systemtillit blant deltakere i norske offentlige anskaffelser av asylmottak. Resultatene av dette sammenlignes med andre norske undersøkelser av korrupsjon, og i drøftingen finner jeg at valgt metode både kan benyttes til å få oversikt over oppfatninger rundt korrupsjon, og kan være et mulig grunnlag for å komme med anbefalinger. I tillegg kan undersøkelsesmalen benyttes for sammenligninger over tid og over bransjer. Arbeidet får da et preg av uttesting av metoden for å undersøke korrupsjonspersepsjon og systemtillit i mindre skala, innenfor spesifikke virksomheter, og i sammenligning med andre undersøkelser. Undersøkelsen gir funn som tilsier en motsatt sammenheng mellom korrupsjonspersepsjon og systemtillit. Det finnes også forskjeller i korrupsjonspersepsjon i tilbyderes aktørgrupper. Men jeg finner ikke noen særlig annerledes oppfatninger om korrupsjon i denne bransjen enn det sannsynligvis er i andre bransjer. Blant tilbydergruppene er det en del som mener at det ikke foregår korrupsjon i det hele tatt, mens 15,3% mener konkurranseresultatet er påvirket av korrupsjon i noen til stor grad. Nær 18 % av driftsoperatører mener de har konkrete erfaringer med korrupsjon i bransjen i noen til stor grad. Samtidig mener generelt bransjen at konkurransereglene følges. Det betyr altså at konkurransereglene og gjennomføringen ikke er nok til å forhindre korrupsjon. Bransjen mener at problemet ligger i informasjonsutveksling mellom tilbydere og innkjøpere, at informasjonsutvekslingen er skjevfordelt, og avhengig av hvilket forhold man har til innkjøper. I forhold til Norges plassering på internasjonale aggregerte persepsjonsundersøkelser er oppfattelsen av, og erfaringen med korrupsjon etter min mening høy. Jeg finner at både i denne undersøkelsen og i andre med samme tema, eksisterer klare oppfatninger av eksistensen av korrupsjon i Norge. Dette er bekymringsfullt, også om målte oppfattelser ikke stemmer overens med virkeligheten, fordi korrupsjonspersepsjon virker svekkende på systemtillit. Videre mener svært mange at mottaksbransjen er utsatt for hard konkurranse og stor risiko, og det er sammenheng mellom de som mener dette er stort problem, høyere korrupsjonsoppfattelse, og lavere systemtillit. UDI respondentene har generelt svært mye lavere korrupsjonspersepsjon og noe høyere systemtillit enn tilbydere. Forskjellen er markant og påfallende. Samtidig ser vi samme tendens som i andre bransjeundersøkelser i Norge: De som har mest å tape på eksistensen av korrupsjon i en bransje gir uttrykk for lavest korrupsjonspersepsjon. Dette gir grunnlag for hypotesen om at tilbydere har høyere korrupsjonspersepsjon enn innkjøpere. UDI respondentene som tilbydere viser i tillegg lav oppfattelse av oppdagelsesrisiko. Som konklusjon kan vi fastslå at korrupsjon er oppfattet og erfart som et problem i bransjen, men at problemet nok ikke ligger på simpel korrupsjon hvor man betaler for å oppnå et resultat, men mer på tilgang på informasjon. Både hos tilbydere og innkjøpere er det temaet informasjon i anskaffelsesprosessen som trekker korrupsjonspersepsjonen opp. Som anbefaling er det naturlig å fremholde at problemet burde være gjenstand for systematisk fokus, fordi det her ligger et grunnlag for svekkelse av tilliten til systemet, og dermed en eskalering av problemet. .