Projeksjonsteater. Bruk av film og video i teateret

Abstract

I denne oppgaven stilles spørsmålet: Hva bør vi kalle forestillinger som tar i bruk film og video i teateret? Svaret ligger i begrepet projeksjonsteater, som er forfatterens eget begrep. Oppgaven foretar flere korte analyser av ulike forestillinger som kvalifiserer som projeksjonsteater, der det gis beskrivelser av ulike tilnærmingsmåter til bruk av film og video i teatret. Oppgaven foretar tre næranalyser som virkemiddelanalyser. Virkemiddelanalysene gir en innføring innen strømningen minner og selvbiografi som finnes innen projeksjonsteater. Utgangspunktet for oppgaven var mangelen på en definisjon av hva bruk av film og video i en forestilling kan kalles. Oppgaven kan derfor anses som et forslag til en utvidelse av vokabularet for beskrivelsen av film– og videobruk i teateret.