En kvalitativ studie av kontekstens betydning for syriske asylsøkeres mediebruk ved norske mottak.
Abstract
Denne masteroppgaven har som mål å belyse et lite utforsket område innenfor medievitenskapen, mediebruk ved norske asylmottak. Som følge av krigen i Syria har millioner av syrere flyktet fra landet og et rekordstort antall har søkt asyl i Norge. I påvente av å få asylsøknaden vurdert, er tusener midlertidig bosatt ved norske asylmottak over hele landet. Fokuset for oppgaven er å gjøre rede for hvordan konteksten de syriske asylsøkerne befinner seg i på mottakene påvirker deres mediebruk. Av praktiske hensyn er det gjort et utvalg av fire ordinære mottak på vestlandet. Gjennom samtaler med ansatte har jeg kartlagt hvordan mottakene tilrettelegger tilgangen til media. Gjennom en kombinasjon av spørreskjema og dybdeintervju med 11 syriske asylsøkere, har jeg gjort rede for hvilke medier de selv eier og videre hva som opptar deres daglige mediebruk. Analysen er med på å belyse noen av de fremtredende temaene som er kommet frem i undersøkelsene. Triangulering av ulik forskningslitteratur bidrar til å belyse fenomenet fra flere perspektiver. Dette har også bidratt til å gjøre noen refleksjoner rundt hva som kan relevant å utforske videre i senere studier. Drøftingen av konteksten påvirkning viser at denne spiller en vesentlig rolle i informantenes mediebruk. Begrensede muligheter til å opprette bankkonto får stor betydning for hvorvidt informantene kan skaffe seg nødvendig utstyr og få tilgang til medieinnhold. Selv om informantene selv i stor grad eier eget utstyr, vil det i enkelte tilfeller være svært viktig å få bistand fra mottakene. Manglende språkkunnskaper fører også til at tilgangen til norske medier i mindre grad blir benyttet som informasjonskanal, men som et verktøy i språkopplæringen. Ved hjelp av Google translate får enkelte informasjon om nordmenns holdninger til innvandringsdebatten gjennom kommentarfeltene. Den utpregede bruken av ulike gratis kommunikasjonsapper, viser at flyktningsituasjonen fører til et større behov for å kommunisere med venner og familier på tvers av landegrenser. Informantene viser også en utpreget mistillit til ethvert medie i forhold til nyheter om krigen i Syria. Gjennom kontakten med familiemedlemmene både utenfor og i Syria bidrar dette til å få validert eventuelle nyheter som har kommet gjennom mediene. Samtidig bidrar denne kontakten som en vesentlig sosial støtte, både for informantene selv, men også for familiemedlemmene som er gjenværende i Syria. En kombinasjon av lang ventetiden på å få asylsøknaden behandlet, manglende muligheter til å ta seg arbeid og begrensede fritidstilbud, fører til at informantene i gjennomsnitt benytter mye mer tid på medier enn befolkningen forøvrig.