Innvandringsdebattens retorikk. En analyse av identitetskonstruksjoner og argumentasjon i norsk fjernsynsvalgkamp (1987-2015)

Abstract

This study examines how politicians portray the immigration issue on the Norwegian public broadcaster, NRK’s «Partilederdebatt» in 1987, «Folkemøte» in Oslo in 1999 and «Partilederdebatt» in Fredrikstad in 2015. Televised debates on immigration do not only focus on promoting political solutions to the problem. To a large extent, they are concerned with Norwegian values, moral and identity. Therefore, I argue, immigration debates must be understood as containing both deliberative and epideictic language actions. Deliberative rhetoric is associated with political proposals ascribed to the future. Epideictic rhetoric focus on definitions of who «we» are and what the «issue» is about. By solely focusing on the arguments, one misses key parts of the interaction. Through Maurice Charland’s theory of constitutive rhetoric, I examine how politicians invite the audience to become a part of a shared identity, which creates a basis for real life action. The rhetorical theory of «topics» forms the theoretical framework in the analysis of how the politicians choose arguments either to support a liberal or restrictive immigration policy. A combination of these theories contributes to a new and broader understanding of how Norwegian politicians discuss immigration in televised debates.

Denne studien undersøker hvordan politikere fremstiller innvandringsspørsmålet i NRKs Partilederdebatt i 1987, Folkemøte i Oslo 1999 og Partilederdebatt i Fredrikstad i 2015. Innvandringsdebatten i tv-sendte valgsendinger dreier seg ikke kun om å fremme praktiske løsninger på problemet, men i stor grad om verdier, moral og identitet. Jeg argumenterer for at innvandringsspørsmålet både må forstås som deliberative og epideiktiske språkhandlinger. Deliberativ retorikk assosieres med politiske forslag lagt til fremtiden. Epideiktiske retorikk fokuserer på definisjoner av hvem «vi» er og hva «saken» dreier seg om. Ved kun å studere argumentasjonen, går man glipp av sentrale deler i interaksjonen. Gjennom teorien om Maurice Charlands teori om konstitutiv retorikk analyserer jeg hvordan politikernes retorikk inviterer seerne inn i en felles identitet og skaper et grunnlag for handling i det virkelige liv. Topikklæren danner det teoretiske rammeverket for analysen av politikernes valg av argumenter når de enten støtter en liberal eller restriktiv innvandringspolitikk. En kombinasjon av disse teoriene bidrar til ny og bredere kunnskap om hvordan makthavere fremstiller innvandringsspørsmålet i den norske fjernsynvalgkampen.