| dc.description.abstract | Helse som menneskerettighet er ikke konstitusjonelt forankret i USA, men Obama, som mange presidenter før han satte helse som menneskerettighet på den politiske dagsordenen. Det var hans viktigste innenrikspolitiske valgkampsak i presidentkampanjen i 2008. Med utgangspunkt i problemstillingen «I hvilken grad har amerikanerne til nå lyktes i å innfri hovedintensjonene i Affordable Care Act, og hvilken betydning har reformen for retten til helse i USA?» er formålet med denne masteroppgaven å evaluere implementeringen av helsereformen til nå og vurdere om den har hatt betydning for helse som menneskerettighet i USA, med utgangspunkt i lovens tre hovedmål om å øke forsikringsdekningen, forbedre kvaliteten på helsetjenestene og bremse økningen av de statlige helsekostnadene. Dette er en evalueringsstudie med mål-basert evaluering som metode. Mål- basert evaluering fokuserer på målene og hvor de utgjør grunnlaget for evalueringen. Hensikten var å vurdere i hvilken grad målene med reformen er oppnådd og retten til helse bedret med utgangspunkt i teoribakgrunn om retten til helse i USA, historisk maktbalanse i det amerikanske helsesystemet, implementering av endring i helsevesenet og ulike utvalgte tiltak i helsereformen. Analysen er basert på ulike artikler, bøker, lover og offentlige publikasjoner. Funn viser at reformen har utvidet forsikringsdekningen betydelig. De statlige helseutgiftene er foreløpig bremset, men det er uenighet rundt hvorvidt dette skyldes helsereformen eller den foregående økonomiske krisen. Det er fortsatt uklart om reformen har økt kvaliteten på helse, men den har bidratt til et økt fokus på kvalitet og inneholder flere kvalitetsrettede initiativer som nå er i stor vekst. Helsereformen har ikke forankret helse som menneskerett for alle amerikanere, men retten til helse er forbedret for mange. Slik reformen består i dag er den ikke et godt nok redskap til å realisere universell forsikringsdekning | en_US |
