Music and heart rate. Physiological effects from listening to music in different tempos

Abstract

Music has the power to elicit physiological responses in humans. One assumes that fast music tempo elicit faster heart rate and respiration rate and slower music tempos elicit slower respiration and heart rate. This presumption that music could alter physiological responses was tested in this study by playing different tempos to the participants while measuring respiration and heart rate. Six different music tempos from 40 beats per minute to 200 beats per minute were presented as musical stimuli. Thirteen piano music pieces were composed at the Institute of Biology and Medical Psychology (IBMP) at the University of Bergen (UiB). The stimuli were recorded and presented in a pseudo-randomised order. White noise served as a control stimuli and was played between each stimulus. 36 participants listened to these novel music stimuli, while heart rate and respiration rate was measured. The current study found a quadratic relationship between heart rate and music tempo, and a linear relationship between respiration and music tempo. Music tempo increased heart rate up to 136 beats per minutes, after that heart rate dropped. While respiration linearly increased up to 200 beats per minute. The hypothesis was confirmed, as this study concluded with an alteration of physiological responses while listening to different music tempos.

Musikk kan endre fysiologiske responser hos mennesker. Det antas at hurtig musikktempo gir kjappere hjerterate og respirasjonsrate enn sakte musikk tempo. Antagelsen om at musikk kan endre fysiologiske responser, ble testet i det nåværende studiet ved å spille av forskjellige tempoer mens respirasjon og hjerterate ble målt. Hypotesen var at kjappere musikktempo ville gi kjappere hjerterate og respirasjon, mens saktere musikk ville gi saktere respirasjon og hjerterate. Seks forskjellige musikktempo fra 40 slag per minutt til 200 slag per minutt ble presentert som musikkstimuli. Tretten piano sanger ble komponert på Institutt for biologisk og medisinsk psykologi (IBMP), ved Universitetet i Bergen (UiB). Musikk stimuliene ble spilt inn og presentert i en pseudo-randomisert rekkefølge. Hvit lyd ble spilt av mellom hver stimuli som en kontrollstimuli. 36 deltakere hørte på denne ukjente musikken, mens hjerterate og respirasjonsrate ble målt. Studien fant et kvadratisk forhold mellom hjerterate og musikktempo, og et lineært forhold mellom respirasjon og musikktempo. Hjertet økte med musikken opp til 136 slag per minutt, hvorpå hjerterate gikk ned, mens respirasjon økte lineært opp til 200 slag per minutt. Hypotesen ble bekreftet for dette studiet og dataen tyder på at det forekom en fysiologisk endring mens deltakere hørte på forskjellige musikk tempo.