Å henge teorien på praksisknaggen

Abstract

This master thesis focuses on students at the kindergarten teacher program, and their experience of practice as part of the study. I have completed a qualitative study, where nine students in their final year at the kindergarten teacher study have been interviewed. One of the goals for the reform of the study in 2013 was to make the study more oriented towards the profession, and practice should be included as an integral part of the teaching. The students in this master thesis find that practice is a particularly important part of the study. During the practical periods, they get real life experience in kindergarten, and this is where the whole of the study is linked together. While the students describe the importance of the practical periods, they tell about the experience of how theory helps in understanding the practice. They are not critical that the theory does not "fit" in practice, they find that the theory helps to give a new look at practice. The theory becomes like a "spectacle for practice". However, in the encounter with practice teachers, they experience that he or she does not seem keen to associate actions with theory. Practice teachers' knowledge is largely evident through action. The study also shows that it varies how practice is integrated into teaching at the university college. When practice is not integrated into the teaching, the students experience it as problematic, in the sense that they find it easier to understand the theoretical content if the teachers help to link the teaching to practical examples. When it comes to sharing and reflecting on their own experiences in the classroom, the students, as they approached the completed study, find that this was something that was done less often. The findings in this study may indicate that reflecting in common is something that is not used to a large extent. If one sees this in light of how the students experience the teaching at the university college, it may seem that the absence of "thinking loudly", both at the university college and at the kindergarten, reinforces each other. And maybe both the study and the profession can benefit from being aware of this.

Denne masteroppgaven retter fokuset mot studenter på barnehagelærerstudiet, og deres opplevelse av praksis som en del av studiet. Jeg har gjennomført en kvalitativ studie, hvor ni studenter som går sitt siste år på barnehagelærerstudiet har blitt intervjuet. Ett av målene for reformen på studiet i 2013, var å gjøre studiet mer profesjonsrettet, og praksis skulle være med som en integrert del av undervisningen. Studentene i denne oppgaven opplever at praksis er en særlig viktig del av studiet. I praksisperiodene får de erfaring fra det virkelige livet i barnehagen, og det er her helheten på studiet kobles sammen. Samtidig som at studentene beskriver viktigheten av praksisperiodene, forteller de om opplevelsen av hvordan teori hjelper på forståelsen av praksis. De er ikke kritiske til at teorien «ikke passer» i praksis, de opplever at teorien er med på å gi et nytt blikk på praksis. Teorien blir som en «brille for praksis». Men i møtet med praksislærer opplever de at han eller hun ikke virker opptatt av å knytte handlinger til teori. Praksislærers kunnskap kommer i stor grad til syne gjennom handling. Studien viser også at det varierer hvordan praksis blir integrert i undervisningen på Høgskolen. Når ikke praksiserfaringer blir integrert i undervisningen, opplever studentene det som problematisk, i den forstand at de merker at det er lettere å forstå det teoretiske innholdet, dersom lærerne hjelper til med å knytte undervisningen til praktiske eksempler. Når det kommer til å dele og reflektere over egne erfaringer fra praksis i klasserommet, opplever studentene, etter hvert som de nærmet seg fullført studie, at dette var noe som ble gjort sjeldnere. Funnene i denne studien kan tyde på at det å reflektere i fellesskap er noe som ikke blir brukt i stor nok grad. Om en ser dette i lys av hvordan studentene opplever undervisningen på Høgskolen, kan det se ut som at fraværet av det å «tenke høyt», både på Høgskolen og i praksisbarnehagen, forsterker hverandre. Og kanskje kan både studiet og profesjonen ha nytte av å bli bevisst på dette.