| dc.description.abstract | I vår tidsalder, har klimaendringer stått frem som et av de største utfordringene vi står ovenfor som en samlet menneskehet. Vi har allerede sett endringene i klimaet, og forskere anslår at de fremtidige effektene av klimaendringene bare kommer til å bli verre. Det er mulig at planeten vår ikke lengre vil være beboelig innen kun noen få hundre år. Når vi diskuterer hvordan vi best skal gå frem for å hindre dette utfallet, virker det som at vi jobber utifra en antakelse som ikke har blitt diskutert; skal vi i det hele tatt bry oss om eksistensen og levetilstanden til fremtidige generasjoner? Skulle svaret her bli ‘nei’, så vil det si at vi ikke egentlig trenger å bry oss så alt for mye om de enorme konsekvensene dette vil ha for fremtidige generasjoner. Grunnen til at dette kan bli stilt spørsmålstegn ved, er ikke-identitetsproblemet; et problem som peker på det faktum at vi ikke kan angre på handlinger som også har forårsaket vår eksistens. I denne avhandlingen vil jeg diskutere ikke-identitetsproblemet, og mulige løsninger eller tilsvar. Ikke-identitetsproblemet belyser et utvalg av intuisjoner som vi kanskje kan ha i forbindelse med vår eksistens, og det å tilføre skade. Disse intuisjonene, som senere vil bli formulert som påstander, må utfordres hvis vi skal få en mulighet til å løse ikke-identitetsproblemet. Disse tre hovedintuisjonene vil utgjøre majoriteten av diskusjonen i denne avhandlingen. Den første påstanden som vil bli diskutert er at etikk er person-påvirkende. Den andre påstanden er at vi har mottatt en fordel ved å begynne å eksistere. Den tredje og siste påstanden jeg kommer til å diskutere er at det ikke er mulig å bli skadet av en handling, uten også å være i en verre tilstand etter at handlingen har blitt utført. Jeg argumenterer for å holde seg til ideen om at etikk er personpåvirkende, heller en upersonlig. Jeg kommer også til å forsvare påstanden at vår eksistens starter ved unnfangelse, og videre på dette argumentere at vår eksistens er verken en fordel eller en ulempe for oss. Istedenfor vil jeg foreslå at vi forstår vår eksistens som moralsk nøytral. Jeg kommer også til å diskutere til fordel for ideen om at det kanskje er mulig at man kan sies å bli skadet av en handling, uten at handlingen har forverret ens tilstand. Jeg kommer til å konkludere at ikke-identitetsproblemet er i seg selv ikke mulig å løse. I denne avhandlingen vil jeg tilby to egne forslag til videre løsning. Først vil jeg påpeke at det allerede er et faktum at vi bryr oss om eksistensen av fremtidige generasjoner, og for å være konsekvent bør vi også dermed bry oss om at de har det bra. Den andre løsningen jeg tilbyr er at vi tar ‘the butterfly effect’ på alvor, og forstår at det å identifisere hvilken spesifikk handling(er) vår eksistens avhenger av er så vanskelig å finne ut av, at det gjør ikke-identitetsproblemet mindre betydelig. | en_US |
