Hva er partienes motivasjon for å delta i arrangementer for demokratistøtte? En sammenliknende studie av de politiske partienes deltakelse i Finland og Sveriges arrangementer for demokratistøtte 2014–2017

Abstract

Oppgaven omhandler offentlige tilskuddsarrangementer for demokratistøtte gjennom politiske partier i Finland og Sverige. Tilskuddsordninger med politiske partier som målgruppe gir grunnlag for prinsipielle spørsmål om legitimitet, og et primærmål for demokratistøttens legitimitet kan være partienes deltakelse. Både i Norge, Sverige og Finland var det 8 parlamentspartier i perioden 2014–2017, men det var kun i Finland at alle formelt deltok i arrangementet for demokratistøtte. I Sverige mottok 7 av 8 partinära organisationer tilskudd til demokratiprosjekter i perioden 2014–2017. Til sammenlikning mottok 5 av 8 norske partier demokratistøtte i 2014, men i 2017 var det kun 2 partier som deltok i arrangementet. Hva er partienes motivasjon for å delta i demokratistøttearrangementene i Finland og Sverige, og hva kjennetegner arrangementenes legitimitet? Oppgavens data indikerer at de finske partienes deltakelse drives av plikt og demokratieksport, der de svenske partienes motivasjon i større grad handler om egne rettigheter og ideologieksport. Mens samarbeid mellom partiene er et premiss i Finland, preges det svenske arrangementet av brytninger. Finsk demokratistøtte fremstår som en del av utviklingspolitikken, mens koblingen er mer diffus i Sverige. Det er ikke påvist at offentlig anerkjennelse av partienes merverdi styrker deltakelsen. Mens finsk demokratistøtte får lite omtale i offentligheten, er ordskiftet om det svenske arrangementet entydig negativt. Spørsmålet om likebehandling av demokratistiftelser og andre sivilsamfunnsorganisasjoner vekker engasjement, og det ser ut til at særbehandling motiverer partiene. Mens søsterpartisamarbeid har vært et vesentlig motiv for deltakelse i Sverige, foretrekker de finske partiene flerpartitilnærmingen. Det er vanskelig å se noen sammenheng mellom deltakelse og geografiske avgrensninger, men svenskenes prosjektkart viser større spredning enn tilsvarende i Finland. Arrangementenes budsjetter ser imidlertid ut til å veie tyngre som motivasjon for deltakelse, og særlig kampen mot høyere egenandel skaper engasjement. For øvrig ser det svenske PAO-arrangementet ut til å gi større grobunn for partienes grasrotdeltakelse enn det mer elitepregete arrangementet i Finland.