Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorWiken, Elisabeth
dc.date.accessioned2018-09-27T08:19:35Z
dc.date.available2018-09-27T08:19:35Z
dc.date.issued2018-09-20
dc.date.submitted2018-09-19T22:00:04Z
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/1956/18583
dc.description.abstractInstagram er en arena med hovedsakelig unge brukere i en aldersgruppe som også bidrar til å ta avgjørelser i samfunnet. At de i større og større grad eksponeres for meningsytringer fra influencere – betalte aktører med mange følgere i sosiale medier – bør derfor være av stor interesse. I denne oppgaven undersøker jeg hvordan Instagram fungerer som arena for politisk meningsdannelse for unge brukere i alderen 18 – 29 år. Dette blir gjort både i form av en innholdsanalyse av influenceres ytring av egne meninger – hvilke ytringer er det, hvilke tema tas opp og hvordan formuleres de? –, og i form av en brukeranalyse hvor følgerne selv får si sine meninger om slik bruk av Instagram. Mine funn viser at Instagram absolutt benyttes til ytringer av denne formen, og det på svært ulike måter. Det benyttes en rekke ulike fremstillingsmåter og virkemidler, og det ytres om ulike tema. I innleggene analysert i denne oppgaven finnes tema som homofili, kroppspress, rasisme, ulvedebatten, barn i krig og aktivisme. Slik ytring foregår både gjennom store kampanjer satt i gang av større medieaktører, og gjennom mindre enkeltinnlegg. Noen innlegg er av direkte politisk karakter, men de aller fleste innleggene i analysen fremstår som mer kulturelt politisk rettet. Analysen viser at Instagram er en sentral arena for meningsdannelsen til brukere i denne aldersgruppen, spesielt i tilfeller hvor de anser influencerne som opinionsledere. Disse aktørene rammer inn budskapene, og omformer dem på måter som skaper ny interesse og engasjement. Samtidig ser vi at Instagram er en arena hvor det er stor grad av kommersielt innhold som skilles dårlig fra egne meninger og annet ikke-kommersielt innhold. Vi ser på ”jævla homo”-kampanjen, en kampanje hvor både Gisle Agledahl og en rekke andre kjendiser bidro for å spre et budskap for en større medieaktør uten at dette kom tydelig frem. Det kan oppfattes som svært problematisk at det deles informasjon og ”egne meninger” som ved nærmere analyser viser at ikke er egne meninger, men reklame. Likevel viser mine funn at Instagram kan fungere som et godt supplement til andre informasjonskanaler, som nyheter. På denne måten får unge borgere mer personlig rettet informasjon som kan føre til engasjement rundt saker de ellers ikke ville fattet interesse for.en_US
dc.language.isonobeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.subjectpolitiskeng
dc.subjectpolitikkeng
dc.subjectslacktivismeeng
dc.subjectmeningsdannelseeng
dc.subjectInstagrameng
dc.subjectopinionsledereng
dc.subjectfragmenteringeng
dc.subjectinfluencereng
dc.subjectsosiale mediereng
dc.subjectidentitetspolitikkeng
dc.subjecthverdagsaksjoneng
dc.subjectkvalitativ innholdsanalyseeng
dc.subjectdybdeintervjuereng
dc.subjectintervjueng
dc.titleInstagram som arena for politisk meningsdannelseeng
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2018-09-19T22:00:04Z
dc.rights.holderCopyright the author. All rights reserved.en_US
dc.description.degreeMasteroppgave i medievitenskap
dc.description.localcodeMEVI350
dc.description.localcodeMASV-MEVI
dc.subject.nus735116eng
fs.subjectcodeMEVI350
fs.unitcode15-17-0


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel