Quelle est la place de la variation sociolinguistique dans la classe de FLE en Norvège? Une étude qualitative de la prise en compte de la variation diamésique
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/1956/18628Utgivelsesdato
2018-09-28Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Denne masteroppgaven stiller spørsmålet ” Hva er sosiolingvistisk variasjon sin plass i franskklasserommet i Norge?”. Med sosiolingvistisk variasjon menes språklige variasjoner som endrer seg etter ulike forhold som situasjon, tid, sted, sosial klasse, alder, kjønn, aspekter som varierer fra skriftlig til muntlig eller sider ved språket som har endret seg over tid. Alle språk har variasjoner og det finnes alltid flere måter å uttrykke seg på. Kommunikativ kompetanse er nettopp dette; det å kunne tilpasse språket sitt etter ulike sitasjoner man befinner seg i. Likevel ser vi at selv om det har vært et økende fokus på muntlig kompetanse, og ikke minst kommunikativ kompetanse, i styringsdokumentene de siste årene gjenspeiles ikke alltid dette i franskklasserommet. Elevene lærer stort sett et normert fransk, fri fra variasjon, som dermed ikke gjenspeiler fransk slik det snakkes i de fransktalende landene. Man kan da spille spørsmål ved om elevene lærer kommunikativ kompetanse eller om kunnskapene de tilegner seg gjenspeiler mer et instrumentelt turistspråk enn et levende og bruksfunksjonelt språk. Denne oppgaven tar for seg fire nivåer for å belyse plassen til variasjoner i franskklasserommet på ungdomsskolenivå. Vi begynner med et overblikk på dagens skolereform som er Kunnskapsløftet fra 2006, og fortsetter videre med læreboken, C’est chouette 2, som analyseres ut fra Kunnskapsløftets kompetansemål knyttet til nettopp kommunikasjon. Videre ser vi på lærerens perspektiv og hvordan han forstår begrepene ’kommunikativ kompetanse’ og ’variasjon’, før elevens forståelse av variasjon står i fokus i siste kapittel. Ved å belyse problemstillingen fra disse fire sidene får vi forhåpentligvis et solid innblikk i variasjoner sin plass i franskklasserommet i Norge. I tillegg til hovedspørsmålet stilles også følgende underspørsmål: • Hvordan tar læreboken C’est chouette 2 i betraktning kompetansemålene til hovedområdet Kommunikasjon fra Kunnskapsløftet og i så måte også kommunikativ kompetanse og sosiolingvistisk variasjon? • I hvilken grad og på hvilken måte forstår fransklærere i Norge begrepene 'kommunikativ kompetanse' og 'variasjon'? • I hvilken grad forstår elevene skriftlig/muntlig variasjon?