| dc.description.abstract | Tema for denne oppgaven er analyse av antocyaner i bjørnebær. Antocyaner er naturlige pigmenter som gir opphav til farger varierende fra oransje og rød til fiolette og blå i blomster, frukt og andre planter (Melo et al. 2009). Bjørnebær (Rubus fruticosus) er med sin mørke, karakteristiske farge kjent for å være en rik kilde til antocyaner (Giusti & Jing 2007), og målene i oppgaven har vært å bestemme identitet og mengde til antocyanene i utvalgte bjørnebær- og bringebærkultivarer. Oppgaven er i hovedsak tredelt, hvorav første del omhandler isolasjon og strukturbestemmelse av et nytt pigment i bjørnebær, som tidligere har blitt feilbestemt (Stintzing et al. 2002; Wu & Prior 2005; Ogawa et al. 2008). Bjørnebær ble ekstrahert med metanol tilsatt TFA, og ekstraktet ble videre renset på en Amberlite XAD-7 kolonne. Ulike kromatografiske teknikker ble benyttet for separasjon av pigmentene. Det ukjente pigmentet ble isolert ved hjelp av preparativ HPLC, og ble identifisert som cyanidin 3-O-β-(6''-(3-hydroksy-3- metylglutaryl)glukopyranosid) ved hjelp av 1D og 2D NMR-spektroskopiske teknikker samt høyoppløselig LC-MS. Dette pigmentet ble identifisert for aller første gang. I andre del av oppgaven ble ulike bjørnebær- og bringebærkultivarer analysert ved hjelp av analytisk HPLC med UV-synlig detektor og høyoppløselig LC-MS for å undersøke kvalitativt innhold av antocyaner. Bjørnebær- og bringebærkultivarene har forskjellig innhold av antocyaner. Bjørnebærkultivarene inneholder cyanidin 3-O-β-glukopyranosid, cyanidin 3-O-β- rutinosid, cyanidin 3-O-β-xylosid, cyanidin 3-O-β -(6''-malonyl-glukopyranosid) og cyanidin 3-O-β-(6''-(3-hydroksy-3-metylglutaryl)glukopyranosid), mens bringebærkultivarene inneholder hovedsakelig cyanidin 3-O-β-sophorosid og cyanidin 3-O-β -(2-glukosylrutinosid) i tillegg til cyanidin 3-O-β-glukopyranosid og cyanidin 3-O-β-rutinosid. I den ene bjørnebærkultivaren var det også tre andre pigmenter til stede, som ikke ble fullstendig identifisert. Siste del av oppgaven omhandler det kvantitative innholdet av antocyaner i bjørnebær- og bringebærkultivarer. Som forventet hadde bjørnebærkultivarene inkludert en hybrid et betydelig høyere totalinnhold av antocyaner enn bringebærkultivarene, selv om det også var individuelle forskjeller mellom kultivarene. Endelig var det viktig å undersøke i hvilken grad ekstraksjonstid og antall ekstraksjoner påvirker mengdebestemmelsen. Forsøkene viste at ved å ekstrahere inntil tre ganger økte mengdeinnholdet med opptil 80 % sammenlignet med én enkelt ekstraksjon, mens økt ekstraksjonstid hadde liten eller ingen effekt. | en_US |
