Kortisol, subjektive helseplager og mestring blant pasienter med uspesifikke ryggsmerter

Abstract

Background: Subjective health complaints are prevalent in the Norwegian population, and musculoskeletal pain accounts for the major part of sickness absence. Such non-specific conditions with high comorbidity can be viewed in context with coping with stressful situations, using a cognitive model of stress. Purpose: Investigate how patients with back pain and other subjective health complaints may differ from a normal stress profile of high reactivity in the morning followed by lower evening values, and whether there exists a relationship with coping. The study has a theoretical basis in cognitive activation theory of stress (CATS). Method: Cortisol was measured by saliva samples from 287 low-back patients on sick leave, upon awakening, after 30 minutes, afternoon and evening. Patients answered questionnaires measuring subjective health complaints, instrumental mastery orientation, social support and pain, forming the basis for correlation analyses and t-tests. Results: The sample does not seem to have an abnormal cortisol profile. There were weak relationships between cortisol and some health complaints, social support and pain, in agreement with CATS. However, the group with higher levels of instrumental mastery orientation had significantly higher evening values compared with the lower scoring group. Conclusion: The lack of significant findings is remarkable with respect to the expected relationship between cortisol and health and coping respectively. This may open for reassessments of cortisol as a measure of stress activation, or assumptions related to advantageousness in terms of activation. The subject requires further investigation, and there are various considerations to be taken into account in future research. Keywords: Cortisol, subjective health complaints, coping, social support, low back patients, pain.

Bakgrunn: Subjektive helseplager er meget utbredte i befolkningen, og muskel- og skjelettsmerter står for majoriteten av sykefraværet i Norge. Slike uspesifikke tilstander med høy grad av komorbiditet kan ses i sammenheng med mestring av potensielt belastende situasjoner og forklares ved hjelp av en kognitiv stressmodell. Hensikt: kartlegge hvordan pasienter med ryggsmerter og andre subjektive helseplager eventuelt avviker fra en normal stressprofil med høy reaktivitet om morgenen og lave verdier om kvelden, og om det eksisterer sammenheng med ulike mestringsstiler. Studien tar teoretisk utgangspunkt i kognitiv aktiveringsteori om stress (CATS). Metode: Stresshormonet kortisol ble målt ved spyttprøver blant 287 sykmeldte ryggpasienter, ved oppvåkning, etter 30 minutter, ettermiddag og kveld. Pasientene besvarte spørreskjema for subjektive helseplager, instrumentell mestringsorientering, sosial støtte og smerter, som dannet grunnlag for korrelasjonsanalyser og t- tester. Resultater: Utvalget av pasienter ser ikke ut til å ha avvikende kortisolprofil. Det ble funnet svake sammenhenger mellom kortisol og enkelte helseplager, sosial støtte og smerter, i overensstemmelse med CATS-teorien. Unntaket var at gruppen med større grad av instrumentell mestringsorientering hadde signifikant høyere kveldsverdier sammenliknet med lavere mestringsskåre. Konklusjon: Studiens få signifikante funn er oppsiktsvekkende med hensyn til forventede sammenhenger mellom kortisol og henholdsvis helse og mestring. Dette åpner for revurderinger rundt bruken av kortisol som mål på stressaktivering, eller antakelser om hva som er fordelaktig med hensyn til aktivering. Kortisol er et tema som på ingen måte er ferdig utforsket, og det tas opp ulike hensyn som vil være viktige å ta med i betraktning ved fremtidige kortisolstudier. Nøkkelord: Kortisol, subjektive helseplager, mestring, sosial støtte, ryggpasienter, smerter.