Holocene avsetningsprosesser i Fjærlandsfjorden basert på marine data
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/1956/19937Utgivelsesdato
2019-06-08Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Master theses [113]
Sammendrag
Sedimentbassenger i vestnorske fjorder utgjør et viktig arkiv for å rekonstruere avsetningsmiljø og pre-historisk skredaktivitet samtidig som det gir et indirekte innblikk i hvordan klima har endret seg. I dette studiet har avsetningsprosesser, med spesielt fokus på skredprosesser, i holocen for midtre og sørlige del av Fjærlandsfjorden blitt studert. Skredprosesser og hemipelagisk sedimentasjon dominerte avsetningsmiljøet etter at det Fennoskandiske isdekket smeltet vekk. Skredavsetninger identifisert i det marine datasettet er debrisavsetning, turbidittavsetning, skredblokk og skred fra fast fjell. Turbidittavsetning karakteriseres av normalgradering, høyt sandinnhold, høy magnetisk susceptibilitet og gammatetthet, og kan i de fleste tilfellene korreleres med høy-amplitude reflektorer i de seismiske profilene. Intakte til delvis deformerte skredpakker er definert som skredblokk, og representerer ofte store utglidninger av glasimarine sedimenter. Det er klare karakteristikker knyttet til turbidittstrøm og skredblokk, og skredmasser identifisert i debristype-avsetninger er foreslått avsatt av undersjøisk debrisstrøm, snøskred og/eller drivis. Skred fra fast fjell identifisert i batymetridata er karakterisert av rasblokker og av akustisk transparent facies i seismikken. Basert på resultatet av CT-skanninger er sedimentkjernene dominert av bioturbasjon, og variasjon av graveganger reflekterer endringer i avsetningsmiljøet samtidig som det bidrar til utfordringer med å tolke enkelte hendelselag. Tidlig holocen er karakterisert av høy skredaktivitet som følge av paraglasiale forhold og antatt jordskjelvaktivitet. I midt holocen var det nedgang i sedimenttilførsel til fjorden, både som følge av nedgang i skredaktivitet og tilførsel av suspendert materiale. Antatt regional utløsningsmekanisme for skredavsetning datert til 8100 kal.år BP er Storeggatsunamien, datert til 8100-8200 kal.år BP (Haflidason et al., 2005). Beregnet sedimentasjonshastighet for midt holocen er 0,08 mm/år - 0,24 mm/år. Økt skredaktivitet i sen holocen samsvarer med økt sedimentasjonshastighet og flere aldersbestemte skredavsetninger i sedimentkjernene. Det er stor variasjon i beregnet sedimentasjonshastighet for sen holocen (0,49 - 2,91 mm/år) som følge av lokal variasjon i skredaktivitet samt usikkerhet knyttet til aldersmodell. To turbidittavsetninger datert til å være avsatt innenfor tidsintervallet 800-1000 kal.år BP kan knyttes til samme lokale utløsningsmekanisme som turbidittavsetning identifisert i Oldevatnet, nord for Fjærlandsfjorden (Vasskog, 2011). Sammenstilling av aldersbestemte skredhendelser fra ulike fjordsystemer i Vest-Norge bidrar til konklusjonen om mulig regional utløsningsmekanisme for identifiserte skredhendelser i tidsintervallene 2800-3200 kal.år BP og 1800-2200 kal.år BP.