Deglasial isdynamikk på Vesterålenmarginen
Master thesis
View/ Open
Date
2019-06-13Metadata
Show full item recordCollections
- Master theses [113]
Abstract
Hvordan marinbaserte isdekker og isstrømmer responderer på endringer i miljø og klima er et stort usikkerhetsmoment i klimaforskning. Derfor er det viktig å studere hvordan tidligere isdekker og isstrømmer responderte på et varmere klima under den siste deglasiasjonen. I denne studien presenteres resultatene fra detaljerte sedimentologiske analyser av seks marine sedimentkjerner lokalisert i et langsgående transekt på øvre del av kontinentalskråningen utenfor Vesterålen, Nord-Norge. Kjernene er lokalisert c. 8 km nordvest for eggakanten og 40-50 km sør for utløpet til paleoisstrømmen som eksisterte i Andfjorden. Sedimentologiske tolkninger baserer seg på høyoppløslige tredimensjonale CT-avbildninger, kornstørrelsesanalyser ved Mastersizer 3000, element geokjemiske analyser ved XRF kjerneskanning samt radiokarbondatering av planktoniske foraminiferer. Nye dateringer, samt dateringer fra tidligere publisert litteratur, har blitt kalibrert med en ny kalibreringskurve for Norskehavet. Hovedformålet med studien er å rekonstruere og tidfeste ismarginfluktuasjonene og isstrømaktiviteten på kontinentalsokkelen utenfor Vesterålen. Et delmål er å diskutere de paleoseanografiske faktorene som kan ha bidratt til fluktuasjoner i ismargin og isstrømaktivitet, samt deglasiasjonen av isdekket fra kontinentalsokkelen. Sedimentkjernene fra kontinentalskråningen oppbevarer signaturer av sedimentære prosesser avsatt de siste 18,0–12,0 ka BP fra havbunnstrømmer, glasigene debrisstrømmer, isdroppet materiale fra isfjell og suspensjonsavsetning fra sedimentmettede smeltevannsplumer. Det Fennoskandiske isdekket rykket ut til eggakanten ved c. 16,8 ka BP (Heinrich hendelse 1.1) og 15,5 ka BP (Heinrich hendelse 1.2). Mellom disse fremrykkene, c. 16,5 ka BP, trakk ismarginen på Vesterålensokkelen seg tilbake, samtidig som Andfjordenisstrømmen var lokalisert ved eggakanten. Reaksjonene indikerer at det lokale isdekket på Vesterålenmarginen var mer sensitivt ovenfor miljø- og klimaendringer enn de omkringliggende isstrømmene som drenerte hovedisdekket. Fremrykkingen av isdekket under Heinrich stadial 1 er tolket til å ha foregått samtidig med etableringen av en stratifisert vannsøyle og et ekstensivt sjøisdekke i de nordiske hav. Deglasiasjonen av sokkelen og tilbaketrekningen av hovedisdekket på Vesterålenmarginen skjedde i begynnelsen av bøllingvarmingen, c. 14,8 ka BP. Tilbaketrekningen fant sted omtrent samtidig med at sjøisdekket ble redusert og atlantisk vann strømmet inn i Norskehavet ved en sterk AMOC. Disse overenstemmelsene tyder på at det er en sterk sammenheng mellom ismarginfluktuasjoner og dannelse av en stratifisert vannsøyle og sjøis, samt den endelige deglasiasjonen av isen på kontinentalsokkelen.