| dc.description.abstract | De senere årene har det vært en oppblomstring av tema som handler om psykisk helse i media. Det meste spres og deles i sosiale media, og kanskje særlig på Facebook hvor de aller fleste privatpersoner, nettaviser og TV-kanaler har profiler. I dette mylderet av mer eller mindre populariserte psykisk helserelaterte saker på Facebook, befinner det seg et bredt spekter av kunnskapssentre som jobber med å spre kunnskap om psykisk helse. Denne studien handler om hvilke erfaringer norske kunnskapssentre om psykisk helse har med å bruke Facebook som kommunikasjonskanal, samt hva Facebookfølgerne forventer av kunnskapssentrenes kommunikasjon på Facebook. Kunnskapssentrene kommuniserer om tema som er sensitive og til dels tabubelagte, noe som medfører ulike dilemmaer og problemstillinger. Datamaterialet er basert på intervjuer med kommunikasjonsrådgivere ved fire Kunnskapssentre om psykisk helse, samt fokusgruppeintervju med Facebookfølgere. Studien viser at kunnskap om hva som skaper synlighet på Facebook er ekstra viktig ved formidling av sensitiv og tabubelagt tematikk. Dette er for eksempel kunnskap om spredning av innhold, Facebookalgoritmer og visuelle virkemidler. Facebookfølgerne i studien er ekstra oppmerksomme på temaområdene som kunnskapssentrene formidler, fordi de jobber med dem. I tillegg ser de på Kunnskapssentrene som «kompass» i nyhetsstrømmen på Facebook. De opplever at det er mye informasjon på Facebook om både psykisk helse og andre nyheter fra media, noe som gjør at de forventer at Kunnskapssentrene deler seriøs, ryddig og balansert informasjon, som en motvekt til den øvrige informasjonen som kommer i nyhetsstrømmen. Samtidig forventer ikke Facebookfølgerne å ha dialog med Kunnskapssentrene på Facebook. De virker tilfreds med å få informasjon fra Kunnskapssentrene servert i nyhetsstrømmen sin. Studien viser at kommunikasjon om sensitiv og tabubelagt tematikk på Facebook krever ekstra regulering. Kunnskapssentrene har erfaringer med å fjerne eller skjule kommentarer fordi det har blitt delt personsensitiv informasjon. Noen har også opplevd å drive krisehjelp på chat. Avslutningsvis reflekteres det over hvilke implikasjoner hovedfunnene kan ha for Kunnskapssentrenes praksis på Facebook. Denne studien kan være et bidrag til å etablere bestepraksis kommunikasjon for Kunnskapssentre om psykisk helse på Facebook. | en_US |
