Små barns møte med fremmede situasjoner: Treåringers observerte atferd i samhandling med foreldre

Abstract

Små barns reaksjoner i møte med fremmede situasjoner varierer fra barn til barn. Studier har vist at tilbaketrukket atferd i slike situasjoner kan predikere utviklingen av ulike typer internaliserende vansker, mens fryktløs atferd kan predikere eksternaliserende vansker. I denne masterstudien undersøkes treåringers atferd og følelsesuttrykk i møte med en fremmed og potensielt skremmende situasjon. Med data fra observert samhandling mellom foreldre og barn undersøkes det også om barnas reaksjoner har en sammenheng med foreldrenes atferd, og om reaksjonene er forskjellige for jenter og gutter. Datamaterialet er fra den pågående longitudinelle studien Barns sosiale utvikling (Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge). Utvalget består av 826 norske treåringer filmet under samspillsoppgaver sammen med enten mor eller far. Studien baserer seg på observert samhandling som i ettertid er blitt kodet av reliable kodere og omgjort til kvantitative data. For å besvare studiens forskningsspørsmål er det utført deskriptive analyser, kji-kvadrat tester, t-tester og korrelasjonsanalyser. Resultatene viste stor variasjon i barnas reaksjoner i møte med den fremmede situasjonen. Noen av barna ble for eksempel sittende på forelderens fang, andre gikk nølende frem for å undersøke, mens en gruppe umiddelbart løp bort til den ukjente gjenstanden. Noen av barna ble tydelig engstelige, mens andre fremstod trygge og nysgjerrige, men det var få forskjeller mellom gutters og jenters reaksjoner. Det fremkom flere interessante sammenhenger mellom foreldrenes og barnas atferd under oppgaven, blant annet var foreldrenes fysiske berøring og beroligende prat forbundet med mindre utforsking og nysgjerrighet hos barnet, mens det å oppmuntre barnet til å undersøke den ukjente gjenstanden var forbundet med mer utforskning og nysgjerrighet hos barnet. Disse funnene vil kunne danne grunnlag for videre forskning som igjen kan brukes i praksis til for eksempel veiledning av foreldre.

Toddlers reactions to unfamiliar events vary from child to child. Studies have shown that behavioral inhibition can predict internalizing psychopathology, and that fearless temperament can predict externalizing psychopathology. In the present thesis, three-year-old toddlers’ behavior and emotional expressions are examined in the presence of an unfamiliar and potentially scary situation. With data from observed parent-child interaction, it is also examined whether the children’s reactions are related to parental behavior, and whether the reactions are different for girls and boys. The study was employed using data from the ongoing longitudinal study Barns sosiale utvikling (Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge). The sample consisted of 826 Norwegian three-year-old’s who were observed during interaction with one of their parents. The study has subsequently been coded by reliable coders and converted into quantitative data. Descriptive analyzes, chi-square-tests, t-tests and correlation analyzes were used to answer the relevant research questions. The results showed great variation in children's reactions in the presence of an unfamiliar situation. For example, some of the children remained seated on their parent's lap, others hesitantly went to investigate, while one group immediately ran towards the unknown object. Some of the children were clearly anxious, while others appeared calm and curious. However, there were few gender differences regarding their reactions. Several interesting associations between the parents' and children's behavior emerged during the task. Physical comforting and calming talk from their parents were associated with less observed exploration and curiosity in the child. In addition, encouraging the child to investigate the unknown object was associated with more exploration and curiosity in the child. These findings may form the basis for further research which in turn can be used in practice, for example in guidance for parents.