Narrative as an antidote to a devastating colonial legacy

Abstract

I dette prosjektet bruker jeg ider fra litteraturteoretiker LeAnne Howe i kombinasjon med teorier fra Maria Yellow Horse Brave Heart og Lemyra M. DeBruyn, to kliniske psykologer, for å utforske hvordan fortellinger kan fungere som en motkur mot kolonisering, og den destruktive arven fra kolonisering, for urbefolkningen i USA. Jeg argumenterer for at fortellinger kan være med på å skape og gjenopprette identiteter hos den amerikanske urbefolkningen, identiteter som historisk sett har vært sterkt undertrykte av det dominante samfunnet. Jeg argumenterer videre for at en slik identitetsskaping er en prosess som kan øke velværen blant den Amerikanske urbefolkningen. I tillegg argumenterer jeg for at fortellinger kan bidra til å skape sørgeprosesser som fungerer som medisin mot et fenomen som Brave Heart and DeBruyn kaller «historical unresolved grief», noe som igjen bidrar til å skape velvære (56). Ettersom både «historical unresolved grief» og undertrykte identiteter er et produkt av den pågående koloniseringen av Amerika anser jeg prosesser som kan bidra til å motvirke disse fenomenene som prosesser av avkolonisering og «re-indigenisation» (Harrison 168). Jeg tar for meg Leslie Marmon Silko sin 1977 bok Ceremony, og Linda Hogan sin 1994 bok Solar Storms, og utforsker i detalj hvordan disse bøkene skaper velvære gjennom å fasilitere for overnevnte prosesser.