| dc.description.abstract | Målet med denne masteroppgaven har vært å få innsikt i hvordan politikere kan benytte sosiale medier til å forsvare seg under kriser og skandaler. Oppgaven har tatt utgangspunkt #metoo, og hvordan Trond Giske forsvarte seg mot anklagene om seksuell trakassering. Politikere bruker i stadig større grad sosiale medier i kontakt med offentligheten, og studier på hvordan disse blir benyttet i kriser har vært lite studert. For å studere dette nærmere har jeg tatt utgangspunkt i en case, dette for å få innsikt i mulige måter sosiale medier kan bli benyttet til å forsvare seg. I oppgaven har jeg benyttet kvalitativ innholdsanalyse, underbygget av teori hentet fra retorikk, krisekommunikasjon og sosiale medier. Dette har blitt brukt til å analysere innholdet i Giskes uttalelser, og kommentarfeltene på Giskes uttalelser på Facebook. I oppgaven blir det drøftet hvilke muligheter og begrensinger man har ved å benytte sosiale medier, sammenlignet med intervju. Forskjellene på muligheter og begrensinger viser at Giske i dette tilfellet kunne benytte Facebook til å fremme sine synspunkt, uten innsigelser fra pressen. Noe som ikke ville vært mulig i et intervju. Det interessante med dette er at det kan tyde på at politikere kan uttale seg i sosiale medier, og i stor grad unngå pressen når det forekommer kriser. Dette krever riktig nok videre forskning, da en casestudie ikke kan generaliseres til en større populasjon. | en_US |
