Holocen rekonstruksjon av Kongsbreen, Svalbard

Abstract

Dette masterprosjektet har ved bruk av innsjøsedimenter og kvartærgeologisk kartlegging rekonstruert posisjonen til brefronten til Kongsbreen gjennom holocen. Studien er basert på en sedimentkjerne fra Sarsvatnet, nordvest på Spitsbergen. Breer er gode klimaindikatorer da de er sensitive for klimaendringer, og ved hjelp av innsjøer nedstrøms breen er det mulig å rekonstruere breen og dermed også klimaet. Proksyanalysene som er benyttet er røntgenfluorescens (XRF), røntgen computertomografi (CT), magnetisk susceptibilitet (MS), glødetap (LOI), laserdiffraksjon, røntgendiffraksjon (XRD), radiokarbon- og blydatering. Resultatet fra analysene indikerer en deglasiasjon innerst i Kongsfjorden før 11 860 kal. år BP. Fra 11 860 frem til 7000 kal. år BP er Sarsvatnet hovedsakelig dominert av organisk gytje, med lite tilførsel av minerogene sedimenter til innsjøen. Ved 7000 kal. år BP er det spor av de første glasiale sedimentene avsatt av breelver fra Kongsbreen. Dette er samtidig som temperaturen faller etter klimatisk optimum i tidlig-holocen, en nedkjøling av det regionale overflatevannet og en 3,5 C nedkjøling av overflatevannet ved Framstredet. Fra 7000 kal. år BP frem til lille istid er det flere perioder med tilførsel av breslam fra Kongsbreen inn i Sarsvatnet. Ved omtrent 5440 kal. år BP har det vært en lokal turbiditt-avsetning. Starten på lille istid starter omtrent i år 1650 i Sarsvatnet, noe senere sammenlignet med andre brerekonstruksjoner fra Nordvest-Spitsbergen. Rekonstruksjonen av Kongsbreens brefront skiller seg ut fra andre rekonstruksjoner ved at bresignalet etter siste istid starter tidligere i holocen. Bresignalet på lille istid derimot, starter noe senere i Sarsvatnet. Dette kan tyde på at det er en annen dominerende faktor som bestemmer brestørrelsen til Kongsbreen i sammenligning med de andre breene.