| dc.description.abstract | I denne teksten presenterer jeg forskningen min på Autentisk Eksistens. Jeg argumenter for at autentisk væren ikke innebærer former for selv-aktualisering sett i moderne selv-hjelp litteratur. Istedenfor viser jeg hvordan autentisk væren innebærer en dekonstruksjon av en inautentisk form for selvhet. Denne teksten tar for seg hva autentisk eksistens er, hvordan det kan bli oppdaget, hva det motsier og forholdet til selvhet. Rollen til det jeg kaller problematiske tanker og deres forhold til inautentisitet og problemene i samtiden er også temaer som blir utforsket. Jeg diskuterer for hvordan man, ved å fjerne inautentiske mentale konstruksjonen slik som følelsesladdede personlige negative ‘narrativer’, problematiske tanker og ruminerende tankemøsntre bundet til et slags ‘jeg-konstrukt’ leder til en gjennoppdagelse av det som har blitt kalt en pre-reflektiv eksistensiell modus, som oppleves som autentisk. Teksten går gjennom hvordan oppbyggende deler av dette narrativt-genererte ‘jeg-konstruktet’ kan bli utforsket gjennom det fenomenologiske perspektivet, og hvordan en gjentatt bruk av denne prosessen via det som kalles ‘eksistensielle undersøkelser’ fjerner problematiske tanker i deres form av nevrotisk intern ‘selvprat’. Det blir argumentert at en gjenntakelse av eksistensiell selv-undersøkelse kan brukes som en måte til å overkomme inautentiske måter å være på til autentiske måter å være på. Avslutningsvis vil teksten utforske paralleller til denne tesen i form av nylig forskning av hjernens struktur og aktivitetsmoduser og hvordan dette relaterer til tesen om autentisk eksistens. | en_US |
