Money talks - også i norsk politikk

Abstract

I debatten om økonomisk ulikhet fremheves det ofte at ulikhet er et problem fordi de som er rike kan oppnå mer makt og innflytelse som resultat av sine økonomiske ressurser. Det er imidlertid ofte uklart hvordan denne makten kan utøves. Artikkelen viser at ekstremt rike mennesker kan oppnå innflytelse ved å gi penger til politiske partier og finansiere tenketanker, gjennom eierskap av mediebedrifter, gjennom lobbyvirksomhet eller ved å true med å trekke sine investeringer om de ikke får de rammebetingelsene de ønsker. Jeg viser at rike mennesker som Trond Mohn og Stein Erik Hagen benytter seg av noen av disse mulighetene og derfor har større innflytelse enn andre norske borgere. Jeg argumenterer for at dette er et demokratisk problem fordi det bryter med et grunnleggende ideal om at alle borgere skal ha like muligheter for politisk innflytelse.