| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven er skrevet innen fagområdet for engelsk didaktikk, hvor formålet er å se på hvordan norske engelsklærere i den videregående skolen tilrettelegger for elevautonomi. Dette innebærer både deres holdninger og selve arbeidet de gjør for å fremme elevautonomi. Oppgaven tar først og fremst for seg hvordan lærere fremmer elevautonomi, men undersøker også hvor konsistent arbeidet er. I tillegg blir det forsket på om lærernes bakgrunn har en innvirkning i tilretteleggingsarbeidet, samt om deres syn på elevenes evner påvirker om de fremmer elevautonomi. Studien er landsdekkende og ble utført høsten 2019 ved bruk av en metodetriangulert spørreundersøkelse. Dataen er basert på svarene fra 77 lærere mellom 24-67 år, hvorav 57 respondenter er kvinner og 20 er menn. Alle som har deltatt i undersøkelsen underviser i engelsk på enten vg1 yrkesfag, eller vg2 og vg3 studieforberedende. På grunnlag av svarene i undersøkelsen ser man at norske engelsklærere i den videregående skolen er positive til elevautonomi, og at de ser nytteverdien det har for språklæring og læring generelt. Det kommer frem at en stor del av lærerne ofte tilrettelegger for elevautonomi, og at de bruker flere ulike tilnærmingsmåter. Å inkludere elevene i beslutningstaking - spesielt i valg av oppgave og arbeidsform - er en av de tilnærmingene som forekommer oftest. Videre diskuteres det hvor lite konsistent tilretteleggingen er, og at den varierer etter hvilken klasse eller elever lærerne har. Samtlige sider ved tilretteleggingen er også differensiert på bakgrunn av variabler i lærernes kjønn, samt hvilke trinn og utdanningsprogram de jobber på. Blant annet indikerer funnene at kvinner synes at det er mer tidkrevende å tilrettelegge for elevautonomi enn menn, og at menn er mer positive når det gjelder å inkludere elevene i valg av aktiviteter og i vurderingsprosesser. Funnene indikerer også at lærere som jobber på studieforberedende i vg3 har et sterkere fokus på å fremme elevautonomi enn hva lærere i vg1 på yrkesfag har. Videre ser man at dette henger tett sammen med lærernes syn på elevenes modenhet og ansvarlighet, som ofte avgjør hvorvidt lærerne velger å fremme elevautonomi. Lærerne anser spesielt elever i vg1 på yrkesfaglige utdanningsprogram som mindre modne og ansvarlige, og fokuserer dermed mindre på elevautonomi med disse elevene. Følgelig argumenteres det at dette kan få uheldige konsekvenser for denne elevgruppen. Denne studien gir et innblikk i hvordan lærere jobber med elevautonomi og hvilke faktorer som påvirker tilretteleggingsarbeidet. Hensikten er å tydeliggjøre elevautonomi på grunnlag av delte erfaringer som senere kan skape et fundament for en bredere forståelse for dets praktiske aspekter, samt de utfordringene lærere står overfor. Studien åpner også opp for det å reflektere over egne holdninger og hva som kan skje hvis disse får fotfeste i klasserommet. | en_US |
