Flom i Tovdalsvassdraget gjennom 800 år - Flomrekonstruksjon basert på sedimentkjerner fra Flakksvann

Abstract

I oktober 2017 ble Sørlandet rammet av en stor regnflom som resulterte i skader på over 500 milloner kroner (Langsholt og Holmqvist, 2017). Flommen er ved Flakksvann i Tovdalsvassdraget registrert som den største i et vannføringsarkiv som strekker seg tilbake til 1899. I et stadig varmere og v°atere klima forventes regnflommene i fremtiden å bli større og forekomme hyppigere (Hanssen-Bauer et al., 2015). Kunnskap om fortidens flommer er derfor nødvendig for å kunne forutse og minimere skadeomfanget av fremtidige flommer. Som en del av forskningsprosjektet “Climate Hazards and Extremes” (CHEX), skal denne oppgaven undersøke hvor vidt sedimentkjerner fra Flakksvann kan benyttes for å rekonstruere flommer i Tovdalsvassdraget de siste 800 år. Sedimentenes geokjemiske, magnetiske og fysiske signatur er identifisert med røntgenfluorescens (XRF), magnetisk susceptibilitet (MS) og gråskalaverdier og visualisering fra CT–røntgenbilder. Flomlagene består av minerogene lag (MN–lag) karakterisert av høy Ca/(inc+coh), MS og gråskalaverdier og terrestriske makrofossiler (OM–lag) karakterisert av lave gråskalaverdier. Basert på miljømagnetiske egenskaper (χBulk) kan stor variabilitet i MN–lag knyttes til ulike blandingsforhold av sedimenter fra ulike kildeområder eller kornstørrelser. Antall flommer er kvantifisert med endringsrater (RoC) av gråskalaverdier, Ca/(inc+coh) og MS. Volumet av flomtransporterte MN–lag og OM–lag er estimert fra CT–røntgenbilder. Variabiliteten av MN– og OM–lag kan ved sammenligning med vinternedbør og temperatur henholdsvis knyttes til snøsmelteflommer og regnflommer. Et høyt antall flommer og høyt volum MN– og OM–sediment er observert ved den lille istid, som markerer et skifte fra dominante snøsmelteflommer til regnflommer.