Praksisveiledning og lærerstudenters profesjonelle utvikling. Om utviklende kunnskapsprosesser i lærerutdanningens praksisveiledning

Abstract

I denne artikkelen argumenterer jeg for at praksisveiledning kan bidra til lærerstudenters profesjonelle utvikling, men også at dette bare er en mulighet som må gripes for å realiseres. Norsk og internasjonal lærerutdanningsforskning viser et mangfold av veiledningspraksiser i studentenes praksisperioder. Likevel er det noen felles kjennetegn ved veiledningen studentene tilbys. Forskning viser at praksisveiledning er knyttet til utførelse av spesifikke handlinger, og at veiledere i mindre grad inviterer til drøfting av studentenes intensjoner og mål for den pedagogiske virksomheten. Veiledere gir råd og fremstår som eksperter på undervisningssituasjoner, fremfor å søke dypere refleksjon. På grunnlag av veilednings- og profesjonsteori, sett i relasjon til tidligere lærerutdanningsforskning, argumenterer jeg for at praksisveiledning kan tjene på økt bevissthet om samtalekvaliteter. Artikkelen viser hvordan fenomener som å be om begrunnelser for handling, yte motstand på begrunnelser og å etablere reelt samarbeid mellom studenter og veiledere om hvordan praksis kan forstås, er forutsetninger for at profesjonsutviklende kunnskapsprosesser kan finne sted.