Hvilken betydning har personlige og strukturelle faktorer for gjennomføring av mastergrad?

Abstract

Med innføring av Kvalitetsreformen fra 2003 har det blitt sterkere fokus på gjennomføring av høyere grad. I denne artikkelen undersøker vi betydning av personlig motivasjon, strukturelle forhold og veileders engasjement for fullføring av mastergrad. Artikkelen er basert på data fra en spørreskjemaundersøkelse gjennomført ved Universitet i Bergen våren 2006. Av de 381 studentene som besvarte spørreskjema (52 % svar) var det 266 studentene som hadde påbegynt studiene i 2003. Av disse studerte 203 på heltid og denne gruppen utgjør materialet i denne undersøkelsen. Studentene ble delt inn i to grupper: fullført og ikke fullført. I gruppen fullført har vi inkludert studenter som har levert innen 5-6 semester. Resultatene viser at 70% av studentene som påbegynte masterstudier i 2003, hadde fullført innen våren 2006, blant disse hadde 38.6% fullført innen normert tid. En kombinasjon av personlig motivasjon og strukturelle forhold ser ut til å være av betydning for fullføring av mastergrad. Personlig målsetting, det at studentene synes det var viktig å fullføre på normert tid, hadde signifikant betydning, likeså veileders målsetting. Også hyppighet av veiledning var av signifikant betydning. Av strukturelle forhold var det å ha masteroppgaven som en del av et forskningsprosjekt av signifikant betydning for fullføring.