Regjeringskabalens legitime grunnlag

Abstract

Denne masteroppgaven tar for seg legitimeringen av opprettelsen og nedleggelsen av innvandrings- og integreringsposten, samt opprettelsen av samfunnssikkerhetsposten i Justis- og beredskapsdepartementet. Med tanke på viktigheten av å se på regjerings avgjørelser og studere hvordan de velger å legge frem endringene overfor utenforstående, som kan påvirker regjerings arbeid og sjanse for å bli gjenvalgt. Oppgaves problemstilling er Hvordan har Solberg-regjeringen legitimert opprettelsen av innvandrings- og integreringsposten og samfunnssikkerhetsposten i 2015 og 2019, samt nedleggelsen av innvandrings- og integreringsposten i 2018 og er det noen forskjeller mellom hvordan de tre endringene har blitt legitimer. I tillegg skal det svares på tre forskningsspørsmål: I hvor stor grad legitimeres disse tre endringene, hvordan legitimeres disse endringene og på hvilke måter varierer legitimeringen mellom de tre endringene? Datainnsamlingsmetoden som er blitt brukt har gått ut på å analysere avisartikler og utsagn på Stortinget eller til stortingsrepresentanter for å finne legitimeringsgrunnlag for de statsrådspostendringene. I gjennom oppgaven blir utsagnene rundt endringene presentert og fordelt under enten policy-mål-, symbolpolitisk- eller biproduktperspektivet. Variasjonen som oppstår tillates på bakgrunn av at utsagnene blir sett på som framing og derfra om den typen framing som blir benyttet passer best i et av perspektivene. Det blir i tillegg gjennomgått noen kontekstuelle faktorer som skjer rundt det eller de fagfeltene som er relevant for den spesifikke endringen. Oppgaven konkluderer med at det har blitt legitimert mest gjennom enten biprodukt- eller symbolpolitiske legitimeringsstrategier. Rundt endringene knyttet til innvandrings- og integreringsposten var det flest biproduktutsagn, mens rundt samfunnssikkerhetsposten var det flest symbolpolitikkutsagn. Av de tre endringene ble det gjort flest utsagn rundt opprettelsen av samfunnssikkerhetsposten og færrest rundt opprettelsen av innvandrings- og integreringsposten. Det er derimot funnet størst variasjon i legitimeringen rundt opprettelsen av innvandrings- og integreringsposten og minst variasjon rundt samfunnssikkerhetsposten. Dette viser at tydeligheten i eksterne faktorer kan spille en rolle rundt variasjonen og mengden utsagn som blir brukt. Av mer interne faktorer viser utsagnenes innhold at legitimeringsstrategien baseres seg oftere på at nye partier kommer inn i regjering enn, hvilke partier regjeringen består av.